Igjen og igjen sprøytes vannet ut. I en syklus blir steinene våte og så tørre igjen, til noe begynner å ta form. Et mikroskopisk objekt ligger sammenfiltret i seg selv. Men der det før var én, er det nå to. Så fire og snart enda flere.
En voksende gruppe RNA-molekyler formerer seg og muterer. For første gang oppstår darwinistisk evolusjon på jorden.
Slik kan livets begynnelse kanskje ha sett ut: Ikke i de mørke dypene på havets bunn, men skutt ut av jorden og samlet i dammer.
I hvert fall hvis man skal tro en teori som har kommet fram de siste årene, og som er et alternativ til de vanlige forklaringene på livets opphav.
I en studie fra Københavns Universitet har to forskere kastet seg over denne teorien, kjent som wet-dry-teorien. Studien er publisert i tidsskriftet Nature.
I dammene ble polymerene formet
Teorien går ut på at dammene rundt geysirer i en syklus har blitt dannet og tørket ut.
Dette har gitt gunstige forhold for utformingen av de første grunnleggende kjemiske forbindelsene som er nødvendige for liv. Herfra kunne livet utvikle seg.
Eller rettere sagt: I prosessen har det oppstått gunstige forhold for syntesen (sammensetningen) av polymerer - lange kjeder av sammensatte molekyler.
Mange molekyler som spiller en viktig rolle for det vi kaller liv, er polymerer. Proteiner er polymerer. Det er også DNA og RNA. De består av nukleotider, som bestemmer hvordan organismer bygges opp og fungerer.
I den ny