Strategien heter Rights Retention Strategy og trer i kraft 1. oktober i år. Fritt oversatt handler det om rettigheter til å eie, bruke, kontrollere og arkivere egen forskning. Forlagene vil ikke lenger sitte med bukta og begge endene etter at en vitenskapelig artikkel er publisert i et av deres tidsskrifter.
NTNU blir det andre universitetet i Norge som innfører denne strategien. Først ute var UiT - Norges arktiske universitet som innførte Rights Retention Strategy fra 1. januar i år. I Europa og USA har en rekke institusjoner innført strategien allerede.
- UiT har vært forbilledlig tidlig ute. Vi har latt oss inspirere av dem, sier Grande.
Står friere overfor lukkede tidsskrifter
Bakteppet for det som nå skjer, er Plan S. Denne ble lansert av en koalisjon av europeiske forskningsfinansiører i 2018 (Coalition S) og skal sørge for at resultatene av all forskning som koalisjonen finansierer, blir tilgjengelig med en gang. I 2020 innførte de en Rights Retention Strategy for å nå dette målet.
Nå følger norske universiteter etter.
- Med vår strategi kan forskerne publisere hvor de vil, og strategien gjør det mulig med åpen tilgang også til forskning som publiseres i lukkede tidsskrifter, sier NTNUs biblioteksjef Sigurd Eriksson.
I NTNUs vedtak om den nye strategien heter det:
«Ved å innføre en Rights Retention Strategy vil fulltekstversjoner av alle vitenskapelige artikler gjøres åpen tilgjengelig umiddelbart uten embargo og uavhengig av publikasjonssted og finansiør. Dette vil bidra til at NTNU så raskt som mulig når målet om at alle publikasjoner skal være åpent tilgjengelig.»
«Forskere beholder rettighetene til distribusjon og bruk av tekster og annet materiale de selv har produsert. De kan også fritt publisere det de selv ønsker, og de kan samtidig laste opp og til
