Handikapnytt
13.06.2019
F or et par måneder siden skulle Tamarin Varner, Nikita Abbas og jeg til Kolbotn på konsert. Enkleste vei for oss var ta toget. To av oss bruker rullestol.
Da toget kom, gikk vi bort til døren med rullestol-ikon på. Etter enn stund kom konduktøren og åpnet døren. Det som møtte oss var en trapp.
Toget dro så fort at vi ikke rakk å stille spørsmål om hvorfor dere hadde satt et rullestolikon på en dør som ikke hadde heis og der vi møtte en trapp. Vi følte på utenforskap. Vi fikk ikke bli med toget fordi det ikke var tilpasset rullestoler.
Dette var ikke første gang, og vi er heller ikke alene om å oppleve dette. Tamarin og jeg er leder og nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom og vi hører ofte historier om ungdommer som blir sittende igjen på perrongen og som ikke får blitt med toget deres fordi de for eksempel bruker rullesto
Gå til medietToget dro så fort at vi ikke rakk å stille spørsmål om hvorfor dere hadde satt et rullestolikon på en dør som ikke hadde heis og der vi møtte en trapp. Vi følte på utenforskap. Vi fikk ikke bli med toget fordi det ikke var tilpasset rullestoler.
Dette var ikke første gang, og vi er heller ikke alene om å oppleve dette. Tamarin og jeg er leder og nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom og vi hører ofte historier om ungdommer som blir sittende igjen på perrongen og som ikke får blitt med toget deres fordi de for eksempel bruker rullesto