Hatem Salih bærer en vest prydet med flagget til det som ble kalt «Den demokratiske folkerepublikken Jemen».
Ved en rundkjøring i havnebyen Aden, helt sør i Jemen har 55-åringen en liten kiosk der han selger sigaretter og kalde drikker. På veggen henger det bilder der han og andre aktivister viser støtte til separatistbevegelsen.
Som mange andre her, lengter han tilbake til tiden da Sør-Jemen var en egen stat.
- Aden var mye bedre før sammenslåingen. Vi, og jeg, skal slåss for det sørlige Jemen til den dagen jeg dør, erklærer han.
Den middelaldrende mannen var med da millioner av jemenitter i 2011 reiste seg mot det autokratiske styret til Ali Abdullah Saleh. Han ble tvunget til å gi fra seg makten til sin nestkommanderende Abdrabbuh Mansour Hadi i 2012. Maktovertagelsen skapte ustabilitet i den arabiske verdens fattigste land.
Den utløste en borgerkrig, der et innfløkt nett av innenlandske motsetninger og regional rivalisering fungerte som bensin på et bål. Det har fått mange vanlige innbyggere her, som Salih, til å lengte tilbake til tiden da områdene i sør var en egen stat.
Fem år har gått siden Saudi-Arabia gikk til krig mot Houthi-opprørerne i Jemen og utløste det FN kaller vår tids verste humanitære krise. Nå er landet i knestående. Omfattende rasering av helsefasiliteter, skoler, annen infrastruktur og basistjenester, sammen med økonomisk kollaps, har ført til at 8,4 millioner jemenitter sulter.
Over 22 millioner mennesker, nesten 80 prosent av befolkningen, er avhengige av nødhjelp for å overleve.
Hundrevis av mennesker er drept i angrep mot markedsplasser, bryllup og begravelser. Skoler og skolebusser er bombet, og sivilbefolkningens lidelser har vært ufattelige. Som alltid i krig, er det barna som rammes hardest.
En hel generasjon barn er påført alvorlige psykiske plager, ifølge Redd Barna som har intervjuet 1 250 familier. Over halvparten av barna forteller at de føler seg triste og deprimerte. Én av fem sier at de alltid er redde, og det resulterer i hyppig sengevæting, mareritt, magesmerter og rastløshet.
Ingen vet hvor mange liv krigen og nøden har kostet, men krigshandlinger alene anslås å ha kostet godt over 100 000 liv.
Bare det siste året er trolig 23 000 drept i flyangrep og kamphandlinger på bakken, viser en oversikt fra Armed Conflict Location & Event Data Project (A
