se full forfatterliste nederst i teksten
De fleste kjenner til dykkende forskere fra nyhetssaker og populærvitenskapelige dokumentarfilmer. Utgraving av skipsvrak og studier av dyr og planter under vann er vitenskapelig arbeid som krever dykking som verktøy.
Samtidig med at regjeringen lanserer sin nye Havsatsning er den dykkende forskeren i ferd med å bli en truet art i norsk akademia som følge av et rigid lovverk for dykking.
I 1947 ble en teknologisk nyvinning tilgjengelig som skulle få stor betydning for menneskets kunnskap om havet. Teknologien ble kalt aqua-lungen ; et pusteapparat med luftforsyning på ryggen som gav dykkeren enorm bevegelsesfrihet sammenlignet med den tradisjonelle hjelmdykkeren med sitt tunge utstyr og luftforsyning fra overflaten.
Det moderne dykkeapparatet hadde sett dagens lys. En av opphavspersonene, dykkeren Jacques Cousteau, brukte aqua-lungen som et redskap for å skape et internasjonalt fokus på miljøutfordringene i filmen Den tause verden.
Radikalt inngrep i forskningen
I dag kjenner vi denne teknologien som vanlig apparatdykking eller SCUBA (self contained underwater breathing apparatus), og den er et selvsagt redskap for vitenskaper som er opptatt av havet.
Paradoksalt nok står vi nå overfor en situasjon hvor våre vitenskapelige institusjoner står i fare for å miste denne teknologien som redskap. Årsaken er Arbeidstilsynets nye forskrift om dykking, hvor mulighetene til å bruke SCUBA fjernes ut
