De 14 studentene hadde utfordringer knyttet til syn, hørsel, kognisjon, forflytning, lesing og skriving og kronisk sykdom. For 11 av dem var funksjonsnedsettelsen medfødt.
Avhandlingen «Funksjonshemming og profesjonsutdanninger i lys av studenter, lærere og praksisveilederes erfaringer. En kvalitativ studie» av forsker og universitetslektor Eli Langørgen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), viser at studenter med funksjonshemning arbeidet hardt for å bevise at de duger i rollen som profesjonsstudenter og for å oppnå anerkjennelse som fremtidige profesjonsutøvere.
Tar ansvar selv
Universiteter og høgskoler er pålagt å legge til rette for studenter med særskilte behov, så lenge det ikke fører til en reduksjon av faglige krav, men det er studentene selv som må be om dette.
- Når disse studentene starter på høyere utdanning, forventer de å gli inn og bli tatt imot som alle andre studenter. Samtidig vet de at de trenger noe mer, men det er ikke alltid lett å vite nøyaktig hva. Det gjør det vanskelig å be om noe, sier Eli Langørgen.
Studentene i studien arbeider hardt for å vise at de er gode nok og har ressurser. De føler at de på grunn av funksjonsnedsettelsen må bevise noe ekstra. De erfarte at det var vanskelig å finne ut hvem som kunne hjelpe og hvilke muligheter som finnes, og når ting endelig var på plass, fungerte kanskje ikke tekniske løsninger, eller personer i systemet fulgte ikke opp. I slike situasjoner følte studentene at de måtte ta ansvar selv.
Under radaren
- Det gjør de i det stille, fordi det å be om noe vil si at man fremstår som svak og er til bry. Dermed går også utfordringene disse studentene har under radaren. De dekker over veldig mye. Det tror jeg verken studentene selv eller lærerne er klar over, sier forskeren.
Dette stjeler energi og fokus, noe alle i lengden taper på.
- Funksjonsne