Sykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde, Thea Beate Brevik, har nok av eksempler på barrierer som bidrar til at kvinner med innvandrerbakgrunn er underrepresentert når det gjelder screening for bryst- og livmorhalskreft.
- Har du for eksempel en sterk religiøs overbevisning om at en gud uansett bestemmer, kan en kreftscreening oppleves som meningsløs. Og kommer du fra et land der folk - ofte med god grunn - er skeptiske til myndighetene, kan det påvirke hvordan øvrighetens oppfordringer om helsesjekk tas imot.
Kulturelle forskjeller
Brevik var ferdig utdannet sykepleier i 2013 og har lang fartstid fra kirurgisk avdeling ved sykehuset i Molde. Det var her hennes interesse for innvandreres møte med norsk helsevesen først ble vekket.
På kirurgen så Brevik hvordan mange slet med å forstå informasjonen som ble gitt.
- I den daglige kommunikasjon kunne språket bli utfordrende. Ofte visste vi ikke hvor mye informasjon som faktisk nådde frem.
I tillegg til språklige utfordringer kunne kulturelle forskjeller kreve tilpassinger. For eksempel kunne pre- og postoperative forberedelser kollidere med religiøse regler for faste.
Brevik så derimot at samtaler med pasientene og relativt enkle tilpasninger
