Forsker Helge Renå ved Universitetet i Bergen bestemte seg for å se på spørsmålet med lupe, og i sin nye doktorgrad gir han et svar.
Ifølge Renå er det korte svaret på spørsmålet, at det var tre faktorer som førte til at mobiliseringen ikke skjedde raskere.
Det ene var at de berørte politidistriktene ikke ga klare signaler om at de trengte bistand. Det andre var at POD ikke ga en felles ordre til politidistriktene om mobilisering, og det tredje var at de andre politidistriktene derfor ble usikre på hva de skulle gjøre.
- Rett etter at bomben smalt i Oslo trodde Oslopolitiet at POD kom til å ta seg av mobiliseringen, og de andre politidistriktene satt og ventet på at enten Oslopolitiet eller POD skulle be om bistand. Men POD hadde nok med seg selv og manglet også oversikt den første tiden, sier Helge Renå.
- I tillegg til dette manglet politiet et system for å trykke på den store knappen. Det var ikke noen stor knapp å trykke på, legger han til.
Resultatet ble varierende respons. Noen politidistrikt mobiliserte, andre ikke.
Tvetydige beskjeder
Renå forteller at da Nordre Buskerud politidistrikt fikk beskjed om skytingen på utøya, hadde de ikke satt i gang noen lokale mobiliseringstiltak
