Mangel på forståelse og kunnskap om forsvarlig antibiotikabruk og spredning av antibiotikaresistente bakterier er en nøkkelfaktor i utviklingen av antibiotikaresistens, mener det europeiske smittevernbyrået, European Centre for Disease Control (ECDC).
Spurte over 18 000 helsepersonell
Smittevernbyrået har derfor utført en spørreundersøkelse blant 18 365 europeisk helsepersonell i 30 EU- og EØS-land. Målet var å teste helsepersonells kunnskap, holdninger og atferd rundt antibiotika, antibiotikabruk og -resistens.
1466 av dem som svarte var norske, deriblant 616 leger og 630 sykepleiere.
Resultatene viser at det er forskjell i kunnskapsnivået både mellom yrkesgrupper og mellom land. Men noe av forskjellen mellom land kan skyldes ulikheter i hvilke yrkesgrupper som har svart, for andelene på de ulike yrkene har variert mellom de ulike landene.
De fleste vet at antibiotika ikke hjelper mot virus
Av hovedfunnene kan nevnes at 96 prosent svarte at de visste hva antibiotikaresistens er, og 80 prosent mente de hadde tilstrekkelig informasjon rundt hvordan de skal bruke antibiotika i sin praksis.
Sju av spørsmålene var påstander om antibiotika man skulle besvare med riktig eller feil. Disse skulle teste nøkkelkunnskapene til helsepersonellet. Bare 58 prosent av respondentene klarte å svare korrekt på alle sju.
De tre påstandene om at «antibiotika er effektive mot virus» (feil), «antibiotika er effektive mot forkjølelse og influensa» (feil) og at «å ta antibiotika er assosiert med bivirkninger som diaré, kolitt og allergi» (riktig), hadde de høyeste andelene som svarte riktig, med henholdsvis 98, 97 og 97 prosent.
En av fire vet ikke at antibiotikabehandling gir økt risiko
Påstandene om at «friske mennesker kan være bærere av antibiotikaresistente bakterier» (riktig) og «antibiotikaresistente bakterier kan spres fra person til person» (riktig), hadde en lavere andel riktige svar, med henholdsvis 88 og 87 prosent.
Pås
