Fagpressenytt

I sin kronikk i Khrono sier statsråd Ola Borten Moe at det er tid for prioritering, og at «vi trenger mindre byråkrati, mer forutsigbarhet og mer tid til faktisk forskning. Tiden er overmoden for å vurdere hele forskningssystemet.» Det er en dramatisk melding og det er vanskelig å få tak i målet, behovet og begrunnelsen. Jeg vil advare mot å gyve løs på det norske forskningssystemet med mål om å gjøre store endringer, uten en veldig klar diagnose av hva som eventuelt er galt. Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet.

Statsråden inviterer til debatt om hvordan vi best organiserer og finansierer forskningen fremover. Det er en viktig debatt. Samtidig håper jeg han bidrar til å klargjøre motivet og premissene for debatten. Jeg gjør herved et første forsøk på å delta.

Norsk forskning er i god utvikling. Kvaliteten er god og økende, vi konkurrerer stadig bedre internasjonalt, og norske forskere «produserer» mer enn noen gang.

Statsråden trekker fram manglende forskningsinnsats i næringslivet som en utfordring. Regjeringen ønsker at de samlede investeringene i forskning og utvikling (FoU) skal utgjøre to prosent av brutto nasjonalprodukt. Det er en kjent sak at norsk næringsliv samlet sett investerer mindre i FoU enn næringsliv i land vi ønsker å sammenligne oss med. Det har vært tverrpolitisk enighet om at investeringene bør opp i flere tiår. Samtidig er norsk næringsstruktur antagelig den viktigste forklaringen på at vi ligger bak land som Sverige og Finland.

Om man sammenlikner norske virksomheter med virksomheter innenfor tilsvarende bransje i andre land, investerer norsk næringsliv omtrent på samm