Siste ut er Janne Haaland Matlary i Aftenposten 29. januar. Hun hevder med brask og bram at stormen rundt Ropstad og KrF handler om et meningstyranni i abortdebatten.
Det er jeg uenig med henne i. Reaksjonene og demonstrasjonene handler mest av alt om sinne over det politiske spillet vi har vært vitne til.
Det handler om at de fleste i Norge tar retten til selvbestemt abort som gitt, som en grunnleggende norsk verdi. Diskusjonen den senere tid har snarere handlet om å utvide retten heller enn å innskrenke den. Over 90 prosent får innvilget abort i nemnd når de søker etter 12. uke. Kanskje tiden er kommet til å utvide grensen for selvbestemmelse og dermed redusere behovet for nemndbehandling til et absolutt minimum?
Men så kom spillet om KrFs sjel og utvidelse av regjeringen.
KrF-utspill dårlig for saklig debatt
Det er lov å mene og tenke hva man vil. Det er lov å diskutere abortloven. Særlig i lys av utviklingen innen bioteknologi og fosterdiagnostikk er det viktig å holde samtalen i gang. Jeg mener nok også det burde ha vært en grundigere debatt rundt det å tolke adgangen til fosterreduksjon inn under rammen av selvbestemt abort i 2016.
Spørsmålet er om en diskusjon om hele eller deler av abortloven kan bli saklig og fornuftig når den nå er tvunget fram på bakgrunn av uttalelser som «En historisk sjanse til å endre abortloven». Det er neppe mulig med en saklig debatt under trusler om at et lite mindretall skal kunne endre noe et stort flertall mener er en rimelig avveining av ulike hensyn.
Jeg oppfatter ikke KrFs utspill som en invitasjon til å diskutere abortloven på en saklig og åpen måte, og heller ikke motstanden som et forsøk på å stoppe selve debatten. Motstanden handler om å kjempe for å opprettholde en lov det er bred oppslutning om.
Men saklig debatt er fullt mulig
Vi lever i et demokrati, hvor vi nettopp etter diskusjon, kommer fram til om