Verkene som museet nå har sikret seg, er ifølge museumskurator Eva Klerck Gange gjennomslagsverk fra Chepstow-Lustys tidlige karriere som har en utstillings- eller publiseringshistorikk, bilder Klerck Gange omtaler som vintage-kopier.
- Lill-Ann er kjent for iscenesatte bilder med islett av humor og ironi. Et gjennomgående tema i hennes bilder er identitet i forhold til kjønn, kultur og det nasjonale, uttaler Eva Klerck Gange.
Kunstneren selv er sprudlende lykkelig over oppmerksomheten fra museet.
- Det viktigste er at disse bildene blir reddet ned fra loftet mitt, at de blir sett. Det er viktigere for meg enn gull og glitter, sier hun.
Jukset seg inn på fotolinja
Vi møter Chepstow Lusty på et i anledning koronatiden, folketomt Historisk museum hvor hun er ansatt som fotograf.
At Lill-Ann Chepstow-Lusty endte opp som nettopp fotograf, er ganske tilfeldig, slik hun selv beskriver det.
Lill-Ann Chepstow-Lusty vokste opp i Eastbourne i England, med britisk far og norsk mor.
- Jeg var ikke spesielt skoleflink, og jeg hadde ingen idé om hva jeg ville gjøre etter grunnskolen, forteller hun.
Kanskje skyldtes de dårlige karakterene at hun måtte lære engelsk på nytt, og aldri helt klarte å ta igjen de andre.
Dette var en tid hvor man mente det var skadelig for barn å vokse opp med mer enn ett språk, og Chepstow-Lustys mor snakket dårlig engelsk.
- Jeg burde helt klart gått i barnehage. Morsmålet mitt er gibberish, bedyrer hun.
Det var en av lærerne som foreslo at hun kunne søke seg inn på Eastbourne College of Art & Design. Karakterene hindret henne i komme inn på førstevalget som var grafisk design. På fotolinja derimot var opptaksprøven mer avgjørende. Problemet var bare at Lill-Ann Chepstow-Lusty ikke hadde noen fotografier å vise fram.
- Jeg gikk hjem og lette blant familiens feriebilder, amatørbilder som foreldrene mine hadde tatt på et lite Kodak Instamatic.
På opptaksprøven satt det fire alvorlige menn og skulle bedømme familiebildene Chepstow-Lusty presenterte som sine egne.
- Jeg bablet i vei om hva jeg hadde tenkt med bildene som slett ikke var noe å skrive hjem om, og det funket, selv om jeg på et tidspunkt ble så lattermild at jeg måtte forlate rommet, minnes Chepstow-Lusty.
Student mot str�
