Stopp og sjekk betyr blant annet at politiet spør om legitimasjon, utfører kontroller eller foretar andre undersøkelser som ransaking av folk. Dette er elementer av tvang som er tillatt etter ulike norske lover.
I kjølvannet av George Floyds dødsfall, har personer med minoritetsbakgrunn stått fram med sine opplevelser av hyppigere kontroller av politiet og mindre rettferdig behandling enn majoritetsbefolkningen.
Men hva vet vi om det norske politiets stopp og sjekk-praksis?
Flere studier har satt temaet på agendaen, men ingen har systematisk kartlagt stopp og sjekk-praksis i Norge.
Det som derimot finnes, er studier av hvordan det å bli stoppet av politiet oppleves, hvordan etnisitet kan brukes som en ressurs for å styrke politiets relasjon til etnisk minoritetsungdom, og hvordan politiet jobber med «stopp og sjekk» saker når de klages inn til Spesialenheten.
Opplever å bli mistenkeliggjort
Når politiet besøker minoritetsungdom på skolen, viser det seg at selv om intensjonen til politiet gjerne er velbegrunnet kontroll på grunn av enkeltelever og miljøer som skaper uro og begår kriminalitet, er det ikke nødvendigvis slik det oppleves.
Unge med minoritetsbakgrunn uten kriminelt rulleblad eller tidligere kontakt med politi opplever skolebesøk som mistanke og stigmatisering fra majoritetssamfunnet. Hyppige politimøter som oppleves som urettferdig, kan bidra til å forme deres følelse av utenforskap i det norske samfunnet og svekke tilliten til politiet.
I en nordisk studie forteller ungdommene at de opplever at klesdrakt,
