Med på laget har hun hatt den tidligere lederen på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, Frode Eick.
I år kom endringen
- Vi har sendt appeller der vi har argumentert med menneskerettighetene, trukket frem sosiale helsedeterminanter og nødvendigheten av å løfte de dårligst stilte i arbeidet for å bedre folkehelsen, sier Myhrvold.
Først i år ble de hørt, med god støtte fra Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og Berit Støre Brinchmann. Brinchmann var med i ekspertgruppen som utarbeidet de nye yrkesetiske retningslinjene til den internasjonale sykepleierorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), hvor NSF er med.
- Dette er gledelig
I de nye yrkesetiske retningslinjene er det lagt til flere forhold som påvirker hva sykepleie skal ytes uavhengig av og vise respekt for. Blant annet er språk, juridisk og økonomisk status nytt, og «tro» (creed) fra 2012-versjonen av retningslinjene er erstattet av «religiøst eller åndelig livssyn» (religious or spiritual beliefs).
Det er særlig forholdet «legal» som Myhrvold er glad for, altså juridisk status. Det dekker ikke bare papirløse migranter, men også alle dem som utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd, som for eksempel vilkårlig fengsling og tortur, samt dem som er statsløse.
- Dette er gledelig, for nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse! Det kan bidra til at sykepleiere opplever større trygghet når de møter papirløse migranter. Med yrk