Forskerne konkluderer med at universitets- og høgskolesektoren har klart å opprettholde mye av kjerneaktiviteten gjennom pandemien, men til en kostnad, særlig på tre områder. Det ene er fag som er avhengige av praksis, utstyr, feltarbeid og utøvende ferdigheter. Det andre gjelder de som ikke har hatt et egnet arbeidssted og egnede omgivelser og omsorgsoppgaver hjemme, og den tredje er studenter og forskere i etableringsfasen og som i mindre grad har etablerte nettverk.
Manglende reising verst
Undersøkelsen viser at forskningen har fått lide under pandemien, ikke bare fordi de ansatte har måttet bruke mer av tiden på undervisning. Ifølge rapporten er reiserestriksjoner den faktoren som har begrenset forskningen mest, på tvers av fag. Bortsett fra teknologene, har en tredjedel til to trededeler av de faglig ansatte opplevd manglende mulighet til å reise som en hindring, spesielt at de ikke har kunnet reise utenlands.
Intervjuene som ble gjort med faglig ansatte bekreftet dette. Mange av de intervjuede sier at kontakten med etablerte internasjonale forskernettverk ser ut til å gå ganske greit med digitale møter, men de er bekymret for stipendiater og andre unge forskere er blitt forhindret fra å bygge nettverk internasjonalt.
«Kjempekrevende»
Ingrid Lossius Falkum er leder av Akademiet for yngre forskere. Hun jobber nå som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, men før det hadde hun jobbet 14 år som midlertidig vitenskapelig ansatt.
- Kjenner du deg igjen i funnene fra undersøkelsen?
- Ja, jeg kjenner meg igjen i at det er vanskelig med internasjonalt samarbeid for tiden. Det er kjempekrevende.
De yngre forskerne som står i en situasjon nå der de skal prøve å danne seg nettverk, vil være i en krevende situasjon. Det er veldig uheldig for karriereutviklingen deres
Ingrid Lossius Falkum
Falkum har fått et prestisjefylt EU-stipend, men
