Fagpressenytt

- Medisinene som brukes i dag ble utviklet på 50- og 60-tallet og virker ganske bra. Men de har store bivirkninger. Hvis man forstår mer av sykdomsmekanismene, kan man lage medisiner som er mer tilpasset den enkelte og som har mindre bivirkninger, sier professor Marianne Fyhn ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo. I et team med fysikere, matematikere, leger og dataingeniører, jobber hun med datamodeller som beskriver prosesser i hjernen. Fyhn har flere forskningsområder. Hun var den som oppdaget nervecellene som danner rutenett i hjernen, i forskergruppen til nobelprisvinnerne Edvard og May Britt Moser. Nå bruker hun mye tid på skreddersydde dyreforsøk på mus for å forstå mer av hva som forårsaker schizofreni og bipolare lidelser.
I mus kan hun klippe ut eller sette inn litt av en gensekvens, målrettet til enkelte hjernecelletyper eller et område i hjernen med den såkalte Crispr-metoden.
- Så kan vi måle nervesi