Men nå er det snart nok.
Fra januar blir hun pensjonist og vil slutte i jobben som seniorrådgiver og spesialist i psykiatri ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Men Rosenqvist vil fortsatt interessere seg for kriminelle og undervise om dem ved Oslo universitetssykehus.
Ikke en diagnose
Psykopati har blitt beskrevet i psykiatrien siden 1700-tallet, men det er ingen diagnose. Psykopati slik vi bruker det i dag er et psykologisk samlebegrep som ble utviklet for rundt 30 år siden og som lever et liv utenfor de to diagnosesystemene som finnes i Europa og USA.
I det moderne psykopatiforskning er det utviklet en sjekkliste som kalles Psychopathy Checklist - revised (PCL-r). Der har man listet opp 20 kriterier som kan være til stede, kanskje til stede og helt sikkert til stede ved psykopati.
Liker ikke begrepet
Hun har likt å jobbe med aggressive menn. Og da får man også med psykopater å gjøre.
Men Rosenqvist liker ikke begrepet psykopat så veldig godt.
- Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».
Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.
Men ikke alle med disse trekkene kommer i fengsel, minner Rosenqvist om.
De smarte kan komme svært langt i samfunnet.
Finner avvik i hjernen
Svenske Marianne Kristiansson har i likhet med Rosenqvist en lang yrkeskarriere innenfor rettspsykiatrien.
Hun jobber som overlege ved Rättsmedicinalverket i Sverige og som forsker ved Karolinska Institutet. Sammen med kollega Karolina Sörman har hun nylig gitt ut boken «Psykopaten - Verkligheten bortom myten».
I et foredrag på «Hjärndagen 2019» i Stockholm
