AddToAny

MER DYREVELFERD I FJØSET OG PÅ BEITE I TYSKLAND

MER DYREVELFERD I FJØSET OG PÅ BEITE I TYSKLAND
Husdyrholdet i Tyskland skal bygges om for å få bedre dyrevelferd. Dette er et uttalt mål fra politisk hold, og det foreligger planer for hvordan dette skal gjøres. Saken inneholder og en oversikt og hva som kreves i Norge og i Tyskland.
En regjeringsoppnevnt kommisjon (Borchertkommisjonen) har utarbeidet et konsept med tre trinn for dyrevelferd utover den lovfestede minstestandarden. Det skal innføres en statlig merkeordning for husdyrprodukter som viser hvilket trinn husdyrholdet befinner seg på. Den største dagligvarekjeden, Aldi, har også kommet med utspill om at de bare vil ha kjøtt fra de høyeste dyrevelferdsnivåene i ferskvaredisken fra 2030, og antydet at det vil komme tilsvarende krav for melkeprodukter.

Statlig støtte
Fra statlig side er det også tydelig understreket at dyrevelferd koster penger, og det vil bli gitt støtte til høyere dyrevelferd, både i form av investeringsstøtte til om- og nybygging av fjøs, og i form av løpende tilskudd knyttet til trinnene i merkeordningen. Her er det snakk om langsiktige kontrakter mellom landbruksforetaket og staten, slik at bøndene skal ha sikkerhet nok til å kunne investere og ta de høyere kostnadene som tiltakene medfører. Merkeordningen skal gjøre det mulig for forbrukerne å velge produkter ut fra dyrevelferdsstandard, og dermed føre til at det kan tas ut en høyere pris for produktene, men det er ingen som regner med at dette vil være tilstrekkelig til å finansiere ombyggingen av husdyrholdet. Det er skissert løsninger med høyere moms på matvarer for å finansiere programmet.

Mer plass i fjøsene
Noen hovedprinsipper går igjen for de forskjellige dyreartene, det skal være mer plass, dyrene skal kunne utøve naturlig atferd. Fjøs skal ha klima tilpasset dyrenes behov, og de skal også helst ha kontakt med uteklima, i form av fjøs med naturlig ventilasjon og luftegårder. For drøvtyggere er det også krav om beiting i det høyeste trinnet for dyrevelferd.

Tabell 1 viser kravene til de tre trinnene for melkekyr ifølge forslaget fra kommisjonen. Jeg har også satt inn de tilsvarende kravene fra den norske holdforskriften for storfe til sammenligning.

De ulike trinnene
Trinn 1 skal kunne oppnås uten ombygging eller nybygg. Det betinger imidlertid i de fleste tilfeller til dels betydelig reduksjon i dyretall. For eksisterende kufjøs er det kravet til antall eteplasser som vil kunne være kritisk. Båsfjøs er også i Tyskland et tema, 11 prosent av kyrne står på båsfjøs, og knapt halvparten av disse står inne året rund
Gå til mediet

Flere saker fra BUSKAP

Fokus på fôreffektivitet og kraftfôrregimet over mange år har betalt seg. Det startet med at det ble satt inn kraftfôrvogn i båsfjøset, og nå er regimet videreutviklet med mjølkerobot.
BUSKAP 21.10.2021
Metan og CO2 er så ulike når det gjelder påvirkning på klodens oppvarming at det er meningsløst å omregne metan til CO2-ekvivalenter.
BUSKAP 21.10.2021
Det er god grunn til å stoppe opp og reflektere over historien bak at vi har verdens beste melk, og hvordan vi kan bli flinkere til å slå oss på brystet og kommunisere dette budskapet. Les lederen i Buskap 7/2021 HER
BUSKAP 18.10.2021
Hvorfor det er viktig å få kontroll over holdutvikling i besetningen og hvordan vi kan bruke BCS-kameraet til å hjelpe oss med dette?
BUSKAP 09.10.2021
Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen. Kyrne blir feite før avgjelding og kalver inn for feite, med de kjente problemene det gir rundt og etter kalving.
BUSKAP 07.10.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt