Fortellingen er så sensasjonell og ekstrem at den burde fått alle mulige kritiske alarmer til å gå av hos leserne, men isteden var det altså over 1100 som delte den.
Hvorfor er det slik?
«Alternative fakta»
«Somali-NAV-iphone»-saken går rett inn i temaene filosofiprofessor Åsa Wikforss for ikke lenge siden foreleste om for ferske exphil-studenter ved Universitetet i Oslo.
Svenske Wikforss ga i 2017 ut boken Alternative Fakta. Om kunnskapen och dess fiender, en tittel inspirert av Trumps presidentrådgivers utsagn om at det var «alternative fakta» at Trumps innsettelsesseremoni hadde hatt den største oppmøte noensinne.
Wikforss opplevde at helt sentrale filosofiske spørsmål angående kunnskapens natur, evidens, sannhet og løgn plutselig ble diskutert i mediene daglig gjennom den amerikanske valgkampen i 2016. Som yrkesfilosof bestemte hun seg for å gjøre en innsats - hun skrev en boken Alternative Fakta.
Det var også disse emnene som var sentrale da hun foreleste om kunnskap i post-sannhetens tid, hvor hun tok for seg alternative fakta, fake news, post-sannhet, hva er kunnskap og sannhet, og hva er det som gjør at så mange slår fra seg kunnskap fra «ekspertveldet».
Gode grunner for kunnskap
For å forstå hvorfor, må vi forstå noe om kunnskapens natur og om vår egen natur, sa Wikforss til studentene.
Kort fortalt: Kunnskap kjennetegnes av at 1) jeg tror det; 2) det er objektivt sant; og 2) jeg har gode grunner for å tro det. Vi kan gjette riktig, men da kan det ikke kalles kunnskap. For at noe skal kalles kunnskap, må vi ha gode grunner til å tro det.
Det farlige er at inni oss selv kjennes det helt likt ut, både når vi vet noe av gode grunner, og når vi bare tror noe på feil premisser.
Vi mennesker har to viktige kilder til kunnskap om verden: evidens fra våre egne sanseinntrykk - de tingene vi ser, hører, kjenner osv. - og evidens fra andre som vet mer enn oss.
- Vi får så mye av vår kunnskap fra andre mennesker. Vi har drevet en enorm akkumulasjon av kunnskap fra generasjon til generasjon. Hver generasjon dyr fødes like kunnskapsløse, men den akkumulerte kunnskapen hos oss mennesker vokser hele tiden. Det er fantastisk - men det gjør oss veldig sårbare. For denne kunnskapen krever tillit, sa Wikforss.
Det betyr at vårt verdensbilde formes av omgivelsene vi vokser opp i, som igjen påvirker vår vurdering av informasjonen vi får. Er vi vokst opp i en religiøs sekt med et dogmatisk verdensbilde, vil vi stritte imot informasjonen vi får i «mainstream-media». Uten at det betyr at vi er dumme.
Tenkningens skjevhet
Samtidig har vår tenknings natur noen «skjevheter», vi har kognitive bias. Vår bekreftelsesbias gjør for eksempel at vi heller vil bekrefte våre egne oppfatninger istedenfor å teste dem - slik den vitenskapelige metode krever.
- Vi er alle låst i våre bekreftelsesbias: vi søker oss til visse kilder og unnviker evidens som går mot egne overbevisning. Vi vekter evidens for vårt eget ståsted tyngre enn evidens mot vårt ståsted, sier Wikforss.
Dette henger igjen sammen med den politisk eller aktivt motiverte tenkningen, som også kan slå ut i gruppetenkning.
- La oss si du har en gruppe knyttet sammen rundt en sentral overbevisning, for eksempel at melk er nyttig. Så kommer det troverdig forskn