Lovforslaget fra Kunnskapsdepartementet om endring i universitets- og høgskoleloven slik at man kan innføre skolepenger for studenter fra land uten for EU/EØS-området samt Sveits, møtet med andre ord massiv motstand. Forslaget ble sendt på høring 10. oktober med svarfrist 7. desember.
I budsjettforliket regjeringen inngikk med SV, ga SV opp kampen mot dette forslaget. Det betyr at i budsjettet for 2023 ligger ordningen allerede inne, men for at den skal kunne realiseres må loven endres.
8. desember klokken 11.00 hadde departementet publisert 56 høringsinnspill. Khrono har lest alle og talt opp konklusjonene. 10 av innspillene kommer fra anonyme personer, og de har vi ikke regnet med.
Det viser seg at Stortinget og regjeringen taler sektoren midt imot når de vil innføre studieavgiften.
Den eneste institusjonen eller organisasjonen fra universitets- og høgskolesektoren som ikke utelukkende sier nei, er Norges Handelshøyskole (NHH). Blant organisasjoner utenfor sektoren som sier nei, finner vi Nordland fylkeskommune og Energi Norge.
NMBU: Blir vanskelig for mange
NMBU skriver at det for så vidt er riktig det departementet skriver om at studieavgifter er normalen internasjonalt, men mange av de som har høye studieavgifter har engelsk som språk, påpeker NMBU.
- Norge er et dyrt land langt i nord og med norsk språk. Det vil trolig være vanskelig å beholde internasjonale studenter i konkurranse med andre internasjonale utdanningsinstitusjoner, skriver NMBU som et av mange argumenter mot innføring av studieavgift.
En studieavgift på rundt 130.000 kroner, i tillegg til de 128.000 kronene som internasjonale studenter må dokumenterer for å få studieopphold vil forandre hvilke studenter som har mulighet for å komme seg hit, mener NMBU.
NMBU viser også til et opprop om gratisprinsippet og internasjonale studenter som 7 organisasjoner og 15 universiteter og høgskoler har undertegnet, deriblant NMBU.
Studentene reagerer kraftig
Ikke uventet er Norsk studentorganisasjon (NSO) svært negative til innføringen av studieavgifter for internasjonale studenter.
I sin høringsuttalelse skriver NSO at det ett helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk er at utdanning skal være gratis for alle.
«Ferdigheter og kompetanse, ikke lommeboken, skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i Norge. Et universelt prinsipp skiller ikke på hvem det gjelder. Å innføre skolepenger for
