Det skulle ta lang tid før Skogli kunne bade igjen. Og mange år til hun kunne gå ut i arbeidslivet.
Nå har 40-åringen jobbet i Zizzi i snart ti år. På deltid, det er bare butikksjefene som har hele stillinger i kleskjeden. Mari Skogli jobber i Zizzis avdeling på kjøpesenteret Oslo City, like ved sentralstasjonen i hovedstaden. Mange av kundene stikker innom med trillekofferten på slep, mens andre kommer igjen og igjen. Zizzi selger dameklær for store damer.
- Vi har mange ekte møter. Folk som kanskje ikke har hatt på seg jeans på 20 år. Det er fint å kunne bidra.
Hun smiler.
- Det er mange kunder som er glad i meg.
Dugnadsarbeid
Det er ikke mer enn et par år siden Skogli bestemte seg for å melde seg inn i Handel og Kontor (HK). Hun visste knapt hva HK var, men kjente på et behov for mer kunnskap om rettigheter i arbeidslivet. Den gangen hadde sju-åtte av Zizzi-butikkene tariffavtale, forteller hun. Da tariffavtalen kom på plass ved filialen på Oslo City, gikk Skogli opp 30-40 kroner i timen over natta. Nå har kjeden undertegnet tariffavtale for butikk nummer 25 - bare fire står uten. Det skal Mari Skogli og klubbleder Ellen Merete Thollefsen ha mye av æren for. Skogli er nestleder i HK-klubben og hovedverneombud i kjeden.
- Når ballen begynner å rulle, går det litt av seg selv. Samtidig trenger nye tillitsvalgte mye støtte og veiledning. Det ligger veldig mye dugnadsarbeid bak dette.
Nå jobber Skogli og de andre tillitsvalgte med å få på plass en felles kjedeklubb og en samarbeidsavtale med ledelsen. Den skal forhåpentligvis sørge for at tillitsvalgte kan bruke en god del av arbeidstida si på fagforeningsarbeid.
Klassekamp
Mari Skogli krøller seg sammen i den grå sofaen i stua hjemme i Garderåsen i Fetsund i fylket som snart tar tilbake navnet Akershus. Det er tolv minusgrader utendørs, og det er en anelse gulvkaldt i terrasseleiligheten. Her bor Skogli sammen med de tre barna sine på 18, 16 og 11 år. Hun har bodd her i mange år, først med faren til de to eldste, siden med faren til den yngste. Nå er hun alene med ungene. De har egne soverom, mora sover i en seng på kjøkkenet.
Skogli serverer pulverkaffe i store krus. Selv åpner hun en boks med energidrikken Monster.
- Det blir arven min, det, opprettelsen av kjedeklubben i Zizzi og oppbyggingen av tillitsvalgtapparatet.
Mari Skogli er stolt av den jobben hun har gjort i Zizzi, men har ikke tenkt å tviholde på vervene sine. Finnes det noen flinke folk som kan ta over, gir hun gjerne fra seg stafettpinnen.
- Det jeg er opptatt av, er å drive klassekamp og å bedre forholdene for arbeiderklassens barn. Det er det som inspirerer meg, det er der hjertet mitt ligger.
André Kjernsli
Personlige erfaringer
For noen år siden var den lokale barneskolen truet av nedleggelse. Skogli engasjerte seg for å beholde skolen. Hun meldte seg inn i Sosialistisk Venstreparti (SV) som sto på samme side som henne i skolespørsmålet. Nå står hun på fjerdeplass på Lillestrøm SVs liste til kommunevalget til høsten. I dag har partiet tre representanter i kommunestyret.
Skogli mener at SV i Lillestrøm trenger en som henne.
- Jeg kan ikke skilte med en akademisk utdanning, men jeg har personlige erfaringer med helsevesenet, skolesystemet og Nav. For meg er ikke dette teoretisk kunnskap.
For Mari Skogli har fagforeningsarbeid og politikk konkret betydning.
- Jeg er alenemor. Har jeg ikke tarifflønn, gode pensjonsordninger eller det ikke finnes en sosial boligpolitikk, rammer det barna mine. Å havne utenfor boligmarkedet er arvelig.
Hun vet hva hun snakker om. Skogli leier leiligheten familien bor i. Det gjør at hun har små muligheter for å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet.
Sjørøverkonge
Mari Skogli ble født i en saccosekk på Skjetten i Akershus. Mora hennes synes det var mer naturlig å føde hjemme enn på sykehus. En storebror var allerede på plass, lillesøstera kom et par år senere. Da Mari var to år gammel, flyttet faren hennes ut av blokkleiligheten.
- Han var som en sjørøverkonge. Han så ut som det, og så kom han på besøk - og forsvant igjen.
Da Skogli var fem år, flytta mora, ungene og deres nye stefar til Enebakkneset, ei lita bygd tre mil sør for Skjetten. Hun kan ikke huske annet enn at familien var annerledes enn de andre i bygda.
- Mora mi er ganske alternativ. Hun har en indisk åndelig veileder og mediterer hver dag. Stefaren min gikk rundt i leopard-bukse og hatt. Det var et kultursjokk.
HJERTELIG MØTE: Mari Skogli møtte fungerende SV-partileder Kirsti Bergstø på Stortinget da den lovgivende forsamlingen vedtok at heltid er normen i arbeidslivet. Skogli er også SV-medlem - kanskje også lokalpolitiker etter kommunevalget til høsten.
Leif Martin Kirknes
Rotløs
Det funka ikke så bra på skolen. Da Mari gikk i tredje klasse, tok mora henne ut av den kommunale skolen.
- Det var ikke noe sted for meg. Jeg var ikke som de andre ungene. Jeg opplevde meg ekskludert og at jeg ikke passet inn. Vi var rare innflyttere på et sted hvor alle kjente alle.
Skogli begynte på Steinerskolen i Askim i nabofylket Østfold. Det gjorde godt, her følte hun seg sett og inkludert. Men det var langt hjemmefra - tre mil og like mange bussreiser unna. Derfor fikk hun bo hjemme hos en familie i Askim i noen av ukedagene.
- Jeg ble kanskje litt rotløs.
Selv om hun hadde det fint på Steinerskolen, følte hun seg fremdeles annerledes. Hun husker en episode hvor en venn ikke fikk bli med henne hjem på besøk. Årsaken var at hun hadde TV på rommet sitt.
- Jeg følte meg som et annenrangs barn. Som mindre verdt, en slags lower middle class trash. Men jeg gikk ikke rundt og sutra for det, altså.
Alvorlig syk
Da hun var 16 år, flytta Skogli på hybel i Spydeberg, hun hadde et sterkt behov for å komme seg bort. Skogli starta på Steiner-videregående i Moss. Det var sommeren etter det første skoleåret at hun skjønte at hun var syk. Skogli var i dårlig form, klarte ikke å følge opp skolen. Hun så dobbelt og hadde vondt i hodet, men forsøkte å overse det.
- Du tror liksom ikke du er alvorlig syk når du er 17 år gammel.
Det var da hun badet i tjernet at hun tok det innover seg, at hun måtte til legen. Kjæresten kjørte Skogli til legevakta. Så bar det direkte til sykehuset. Det viste seg at Skogli hadde en hjernesvulst på størrelse med et lite eple og såkalt intrakranial hypertensjon, et veldig høyt overtrykk i hodet. Det endte med en operasjon på Rikshospitalet og langvarig sykmelding.
- Jeg havna utenfor samfunnet. Det ble sykdom på meg noen år.
Til Senja og tilbake
Som 18-åring forelska Skogli seg i en fisker fra Senja. Hun pakka bagen og ble med ham hjem. Det beskriver hun som nok et kultursjokk.
- Det var som å stille klokka 40 år tilbake. Folk levde av naturen. De var harde, barske, tøffe i kjeften - og snille.
Ett og et halvt år senere reiste hun hjem til Romerike. Alene, men med nye erfaringer i bagasjen.
- Jeg kan ikke si at jeg vil ha det ugjort.
Rollemodell
Skogli fikk ny kjæreste og samboer og ble mor til Bastian og Simone. Ungene var ganske små da samlivsbruddet var et faktum.
- Det var en lang og vond prosess. Men erfaringen er ikke bare negativ. Jeg utviklet mine empatiske evner og fikk flere lag i personligheten min. Ting kan føles jævlig dritt, men det blir bra igjen.
For snart et år siden gikk Skogli gjennom et nytt samlivsbrudd, etter mange år sammen med faren til den yngste datteren. Denne gangen var det langt mindre dramatisk.
- Hvis de romantiske kjærestegreiene er dødt, så
Hun heiser på skuldrene.
- Du må ikke vise barna at det er greit å leve i et kjærlighetsløst forhold. Jeg vil være en god rollemodell for barna mine.
Stylist
Hun har alltid vært opptatt av klær, sminke og hår.
- Det er en form for kommunikasjon, hvordan vi uttrykker oss. Jeg har alltid hatt min egen stil.
I dag har hun på seg svart genser og svart bukse. På armen har hun en stor tatovering, de falske neglene er blekrosa og imponerende lange.
Lange negler: Skogli er utdannet hårstylist. Hun liker å pynte seg.
André Kjernsli
Hun fniser.
- Jeg er annerledes enn «Bergans-mammaene» i nabolaget som går i turklær. Jeg klarer ikke å bli en annen enn den jeg er.
Vi har hørt at hun liker å dra på campingferie - stemmer det?
Skogli ler, det har ikke vært så mange campingferier.
- Det er koselig med camping, da, det er ordentlig arbeiderklasseferie. Men hadde jeg hatt råd, ville jeg tatt med ungene til Syden hvert år. Å ta førerkort, kjøpe en bil og dra til Syden en gang i året - jeg trenger ikke å bli rikere enn det.
Skal fikse det
Livet akkurat nå er både krevende og slitsomt, innrømmer Skogli, men understreker at hun ikke kjenner seg som et offer.
Hun snurrer på armbåndene sine på høyre arm.
- Jeg har blitt alene med tre barn, jobber ubekvemme arbeidstider og har veldig mange baller i lufta. Uansett hva som kommer min vei, skal jeg fikse det.
Drømmen er å jobbe mindre i butikk og mer som tillitsvalgt - og som politiker om det går veien i kommunevalget.
- Nå smører jeg meg for tynt utover. Med et litt mer regulert liv vet jeg at jeg har uforløste ressurser jeg kan ta i bruk.
Mari Skogli (40)
Tittel:
Butikkmedarbeider, hovedverneombud og nestleder i HK-klubben i kleskjeden Zizzi
Siste kulturopplevelse:
Musikalen «Annie» på Lillestrøm kulturhus med døtrene
Hva gjør deg glad?
Ungene mine
Hva gjør deg opprørt?
Uønsket deltid
Søndagssyssel
Slappe av, kose oss med god mat
Image-text:
André Kjernsli
GODE MØTER: Mari Skogli har hjulpet mange store damer med å finne klær som de trives i.
Extra-info:
TETT PÅ: MARI SKOGLI
