AddToAny

Mange fryktet økt frafall under korona. Det motsatte skjedde.

Mange fryktet økt frafall under korona. Det motsatte skjedde.
Færre studenter har droppet ut under korona, viser tall fra fem universiteter.
Studentene har fått kjørt seg det siste året. Mange vært blitt isolert på studenthyblene. Undervisningen har i perioder vært kun digital. Folk har mistet deltidsjobbene sine.

Flere universiteter fryktet økt frafall blant studentene som følge av korona.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo (UiO) skrev for eksempel i en redegjørelse til universitetsstyret i april i fjor:

«Studenter gir tilbakemelding på at det er krevende å ikke ha tilgang til et fysisk læringsmiljø. På sikt vil dette kunne føre til økt frafall og redusert inntekt fra studiepoengproduksjon».

Men hvordan har det gått?

Før jul spurte Kunnskapsdepartementet fem universiteter om koronatiden hadde medført økt frafall og dårligere gjennomstrømming blant studentene.

«Overordnet for UiO er det korte, foreløpige svaret, nei,» skriver UiO til Kunnskapsdepartementet.

Det er kortversjonen av svarene fra de andre fire andre også, som er NTNU, Nord universitet, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen.

Tvert imot er tendensen at frafallet faktisk har sunket under korona. (Se oversikt nederst i saken).

For studentene som startet ved Universitetet i Oslo høsten 2018 var det for eksempel 29 prosent som sluttet i løpet av første studieår.

Blant kullet som startet høsten 2019, og dermed fikk koronavåren i sitt andre semester, var frafallstallet derimot 26 prosent.

- Bedre tid til å studere

Studiedirektør Hanna Ekeli ved UiO sier hun det er vanskelig å gi et entydig svar på hva årsaken til nedgangen kan være.

- Men det er klart at det at studentene ikke har fått lov til å gå noe sted, kan ha noe å si. Vi vet jo at mange studenter for eksempel jobber ved siden av studiene. Mange har mistet jobben sin og har hatt bedre tid på studier, sier hun.

- Vi er bekymret for den psykiske helsen til studentene. Så dette er en glede med litt forbehold, sier hun.

Men at studentene bruker mer tid på studiene, stemmer imidlertid ikke med undersøkelsen Studiebarometeret, som kom i februar. Der oppga studentene at de brukte mindre tid på studiene enn tidligere år.

- Det er egenrapportering. Det er sånne ting som gjør at det er vanskelig å gi entydige svar, ting peker i litt ulike retninger. Jeg tror det er mange ulike historier blant studentene, sier Ekeli.

Hun sier også at tendensen de siste fem årene har vært at frafallet ved universitetet synker.

- Få alternativer til å fortsette studiene

NTNU, som også registrerer en liten nedgang i frafallet, mener det er for tidlig å konkludere med hva slags betydning korona har hatt. Men de skriver:

«Koronasituasjonen har medført omlegging av et stort antall eksamener fra skriftlig skoleeksamen med tilsyn til hjemmeeksamen både våren og høsten 2020. Vi tror at denne omleggingen, samt forholdene i arbeidsmarkedet, usikkerhet rundt reiser og muligheter for utenlandsstudier, samt mange studenters opplevelse av at det er få alternativer til å fortsette studiene kan være en del av forklaringen.»

NTNU konstaterer også at flere studenter avla eksamen våren 2020 og at produserte flere studiepoeng enn tidligere år. En forklaring kan være at eksamener ble omgjort til hjemmeeksamener. NTNU innrømmer at dette kan ha gjort det lettere å bestå eksamen:

«Våren 2020 ble et relativt stort antall eksamener lagt om fra skriftlig skoleeksamen med tilsyn til hjemmeeksamen. Dette kan ha vært en medvirkende faktor til at flere møter på eksamen, og det kan se ut til at det var noe lettere å få bestått på hjemmeeksamenene som ble gitt våren 2020 enn de ordinære eksamenene som ble gitt tidligere år», skriver NTNU.

De skrive også at den rekordhøye søkingen til studier høsten 2020 gjorde at karakterkravene for å komme inn ble skjerpet. De nye studentene har altså bedre karakterer fra videregående enn tidligere studenter.

VG har tidligere omtalt frafallstallene. Da sa høyere utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim at det er overraskende at frafallet ikke har økt.

- Vi har vært veldig urolig for at mange har falt fra, så dette er oppløftende, sa han.

Det er ikke bare frafallet som har sunket under korona. Det har også andelen som stryker på eksamen. Studentene avlegger også flere studiepoeng enn før, og det er flere som får toppkarakteren A.

Frafall og gjennomstrømming under korona:

Universitetet i Oslo:

Frafallet for bachelorstudenter har sunket fra 32% til 29%.

Frafallet for studenter på toårige masterprogrammer har sunket fra 15% til 12%.

Gjennomføring til normert tid for bachelor har økt fra 33% til 35% mellom startårene 2016 og 2017.

Gjennomføring til normert tid for toårige masterprogrammer har økt fra 44% til 45 % mellom startårene 2017 og 2018.

NTNU:

Blant bachelorstudentene som startet i 2019 var 77 % fortsatt aktive studenter i 3. semester (altså etter at koronatiltakene var iverksatt). Dette er noe høyere enn tidligere år (73% og 74 % for 2016-2018-kullene). Den samme tendensen gjelder for studenter på 5-årig master.

Andelen bachelorstudenter som sluttet i løpet av 1. semester i 2020 skiller seg ikke vesentlig fra 2019 og 2018.

NTNU konstaterer at de ikke ser noen tydelige effekter av koronasituasjonen på omfanget av frafall så langt.

Studiepoengproduksjonen per student våren 2020 var høyere enn årene før. Det er også en relativt stor nedgang i antallet studenter som ikke møtte på eksamen. Dette kan ha sammenheng med at flere eksamener var hjemmeeksamener.

Nord universitet

Frafallet blant bachelorstudentene som startet høsten 2019 er (pr. våren og høsten 2020) var lavere enn 2016-, 2017-, og 2018-kullene. Men blant studentene som startet høsten 2020, var det flere som sluttet enn tidligere år.

Bachelorstudenter som skulle ha fullført utdanning våren 2020 fullførte i større grad enn i 2019. På master varierer det mer.

Universitetet i Bergen

Andel møtt og andel stryk for 2020 er omtrent samme nivå som 2019. Studiepoengproduksjon for våren 2020 er tydelig økt.

Av studentene som startet høsten 2020 har omtrent like mange avlagt studiepoeng i høst som tidligere år.

Universitetet i Tromsø

Blant bachelorstudentene som startet høsten 2019, var det 3 % lavere frafall pr. 3. semester sammenlignet med 2018-kullet.

For kullene som startet i 2018 og 2017 var frafallet omtrent som før (i 4. og 6. sememster).

Registrert frafall høsten 2020 på 4. semester for 2018-kullet og 6. semester på 2017 kullet er omtrent som året før. Dette bekreftes av at andelen som har fått vitnemål etter 6. semester våren 2020 er omtrent den samme som for tidligere kull.

Blant de toårige masterstudentene som startet høsten 2019, var det 3% lavere frafall pr. 3. semester (høsten 2020) sammenlignet med 2018-kullet. For 2019-kullet var det også 2018-kullet var det også i 4. semenster 3% lavere frafall enn året før.

For studenter på femårige masterprogrammer var det høyere frafall høsten 2020 for 2019- og 2017-kullene.

Image-text:

Korona setter sitt tydelige preg på studenttilværelsen. Her fra Oslomet. Foto: Jørgen Svarstad

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

En betimelig og svært viktig bok som løfter frem detaljer om den usynlige arbeiderklassen på en måte som er øyeåpnende.
Forskerforum 13.04.2021
- Vi skal ha en klar reallønnsutvikling i år, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
Forskerforum 13.04.2021
- Du kjenner på den dårlige samvittigheten over å ikke være til stede noen steder, verken på jobb eller for barna, sier Ingrid Lossius Falkum.
Forskerforum 13.04.2021
Bare 1 prosent av faglig ansatte ved universiteter og høyskoler ønsker å fortsette med heldigital underisning, viser ny NIFU-undersøkelse.
Forskerforum 13.04.2021
Institutt for samfunnsforskning (ISF) er et ledende samfunnsvitenskapelig forskningsmiljø på områdene samfunnsliv, politikk og arbeidsliv.
Forskerforum 13.04.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt