2030-agendaen er verdens felles plan for bærekraftig utvikling. Agendaen består av 17 bærekraftsmål og 169 delmål, og handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre like viktige dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Bærekraftsmålene ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015, og Norge var pådriver for å få målene vedtatt.
I en internasjonal sammenligning skårer Norge spesielt bra på bærekraftsmål som handler om fattigdom, helse, likestilling, fornybar energi, ulikhet og samarbeid. Vi har solide demokratiske institusjoner, et velfungerende rettsvesen, høyt inntekts- og velstandsnivå, gode offentlige tjenester, små forskjeller mellom folk og høy tillit i samfunnet. Til sammen gjør dette at Norge er rangert som nummer seks i verden på bærekraftsindeksen.
Andre områder er mer utfordrende. Vi har et høyt forbruk, og vi har for høye utslipp. At levestandarden vår trekker opp for noen mål og ned for andre, viser hvordan målene henger sammen - og hvordan de kan være i motsetning til hverandre.
OECD har nylig beregnet at det vil kreves opp mot 4 200 milliarder dollar i investeringer i utviklingsland for å nå bærekraftsmålene innen 2030, blant annet fordi finansieringsgapet har økt som følge av koronapandemien. Vi vet at det grønne skiftet vil kreve enorme investeringer i ny teknologi og fornybar energi. At gode skoler og et godt helsevesen til alle forutsetter ressursmobilisering. Og at det må skapes verdier før de kan fordeles på en mer rettferdig og inkluderende måte.
Et bærekraftig samfunn forutsetter derfor økonomisk vekst og verdiskaping. Regjeringens hovedstrategi for å nå bærekraftsmålene er derfor å skape flere arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet. Næringslivet generelt, og små og mellomstore bedrifter spesielt, har en avgjørende betydning. Derfor handler bærekraftsmål 8.3 blant annet om å stimulere til vekst i antall små og mellomstore bedrifter.
Bedrifter med færre enn hundre ansatte utgjør over 99 prosent av alle aktive norske bedrifter, og står for om lag 70 prosent av verdiskapingen i privat sektor. Bedriftene er kanskje små hver for seg, men til sammen har de stor betydning for sysselsettingen, for arbeidsforholdene og for omstillingen av norsk næringsliv. De bidrar også til bærekraftsmålene - for eksempel ved å tilby varer eller tjenester som bidrar til økonomisk, sosial eller miljømessig bærekraft, eller ved å legge bærekraftsmålene til grunn i innkjøps- og beslutningsprosesser.
Hvert år kjøper offentlig sektor inn varer og tjenester for om lag 600 milliarder kroner. Hvordan disse pengene brukes, har betydning for hvor bærekraftig, digital og innovativ offentlig sektor blir, men også for hva slags næringsliv vi får.
Et inspirerende eksempel er broen over Bømlafjorden. Når broen skal vedlikeholdes, blåses malingen normalt ut i havet, noe som fører til utslipp av store mengder mikroplast. Men i stedet for å vedlikeholde broen slik man alltid har gjort det, valgte Vestland fylkeskommune å stille krav til null utslipp av sand og mikroplast da de skulle gjøre anskaffelsen.
Den norske oppstartsbedriften Pinovo utviklet en løsning på problemet, nemlig en sandblåser og støvsuger i ett som suger til seg mikroplasten i stedet for å blåse den ut i havet. Bra for Pinovo, som fikk både inntekter og fylkeskommunen som referansekunde, og bra for fylkeskommunen, som hindret plastutslipp på opptil 400 tomflasker på én dag per arbeider.
Selv om det finnes flere gode eksempler der ute, tror jeg det fremdeles er et stort potensial for samarbeid mellom offentlige og private aktører for å finne frem til mer innovative og bærekraftige løsninger. Vi trenger kreativiteten og innovasjonsevnen i privat sektor for å bli mer bærekraftige i offentlig sektor.
Leverandørutviklingsprogrammet har eksistert i mer enn ti år og bidrar til å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. Men de aller minste bedriftene, som kanskje til og med er i en oppstartsfase, opplever at anskaffelsesprosessene er for langvarige, detaljerte og kostbare til at de har en reell mulighet til å delta. Tidligere i år lanserte jeg derfor StartOff-programmet for å bidra til økt samarbeid mellom offentlige virksomheter og oppstartsselskaper.
Målet er at både oppstartsbedriften og den offentlige virksomheten skal bruke minimalt med tid og krefter i gjennomføringen av disse prosjektene. Anskaffelsene vil bli lagt opp som innovasjonskonkurranser der en offentlig virksomhet utlyser et behov. Oppstartsselskapene inviteres til å komme med korte og konsise idéskisser som kan bidra til å løse utfordringen. Blant idéskissene som kommer inn, velges tre leverandører som på tre uker og mot en betaling på 50 000 kroner utvikler et endelig løsningsforslag. Blant de tre løsningsforslagene kåres én vinner som i løpet av 15 uker og mot betaling får utvikle løsningen.
Det er store summer som skal investeres i nye og bærekraftige løsninger, og regjeringen vil gjøre det vi kan for at norsk næringsliv får ta sin del av dette markedet. Det skal vi gjøre gjennom både reguleringer, insentiver og innkjøpsmakt. Men jeg tror det er en fordel å være tidlig ute og vise vilje og evne til omstilling. For husk: Fremtiden tilhører dem som tør å ligge foran!
Bla deg gjennom hele Magma nr. 5
Image-text:
Nikolai Astrup er utdannet statsviter, med bachelorgrad i internasjonal politikk fra 2000 og mastergrad i europeisk politikk og styring fra 2005, begge fra London School of Economics and Political Science. Han har vært innvalgt på Stortinget fra 2009. Astrup har vært medlem av regjeringen Solberg siden 2018 og var først utviklingsminister, deretter digitaliseringsminister og fra 2020 kommunal- og moderniseringsminister. Fra 2020 har Nikolai Astrup ledet regjeringens arbeid med bærekraftsmålene.
