Først og fremst ønsker regjeringen at loven skal slå fast at heltid er normalen i arbeidslivet.
Krav om dokumentasjon
Arbeidsgivere som utlyser deltidsstillinger, må dokumentere at det er behov for å ansette personer på deltid. Det blir også innført en plikt for arbeidsgivere til å drøfte behovet for deltid med de tillitsvalgte.
I lovforslaget heter det også at ansatte i deltidsstillinger har fortrinnsrett til hele eller større stillinger i stedet for at arbeidsgiveren skaffer seg arbeidskraft via innleie.
Hvis det er behov for ekstravakter, skal ansatte i deltidsstillinger få tilbud om disse vaktene. Det betyr at hvis en virksomhet bruker tilkallingsvikarer, skal de fast ansatte tilbys disse vaktene før en ringer etter vikarhjelp.
Må tenke seg om
- Vi gjør dette for å gi arbeidstakere mer makt over hverdagen sin, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen til FriFagbevegelse. Hun sier at nå må arbeidsgiverne tenke seg om før de ansetter personer i deltidsstillinger.
- Problemet er de som ufrivillig må jobbe deltid, de som jakter ekstravakter og må leve med telefonen i hånden for å skaffe seg mer jobb, sier arbeidsministeren.
Det er spesielt kvinner som arbeider deltid. Blant pleiemedarbeidere i kommunene er det hele 91 prosent som arbeider i en deltidsstilling. I varehandelen er har mer enn hver tredje ansatt deltidsstilling. Av ansatte i hotell- og restaurant er omtrent halvparten ansatte i deltidsstillinger.
Opprettholde inntektsforskjeller
Arbeidsministeren mener at det vil bedre produktiviteten i arbeidslivet hvis flere arbeider heltid. Hun peker også på at nå som det er mangel på arbeidskraft, er det viktig å utnytte arbeidsstyrken bedre. Det vil en gjøre hvis det er flere som jobber heltid.
- En heltidskultur vil også bidra til å øke likestillingen i arbeidslivet. Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er med på å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og inntektsforskjeller mellom kjønnene, sier Persen.
De forslagene som nå fremmes, er i tråd med de forslagene som regjeringen har hatt ute på høring. I høringsrunden har fagbevegelsen i all hovedsak støttet forslagene.
NHO skeptisk
Fra arbeidsgiversiden har det vært mer skepsis. NHO skriver i sitt høringssvar at de støtter intensjonen om å sette fokus på økt heltidsandel. Men arbeidsgiverne mener at lovfesting ikke er det rette tiltaket. Tiltakene bør settes in i hver enkelt bransje der det er behov.
De viser også til at plikt til å dokumentere et deltidsbehov, og plikt til å drøfte bruk av deltid med de tillitsvalgte er administrativt tyngende. NHO støtter heller ikke å utvide fortrinnsretten.
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener tiltakene som nå foreslås først og fremst vil påføre næringslivet unødige kostnader i forbindelse med de nye skriftlige dokumentasjonskravene rundt deltidsbruk og utvidet drøftingskrav med de tillitsvalgte.
Fremme heltidskultur
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen understreker at forslagene ikke skal hindre de som ønsker å jobbe deltid, å fortsette i sine deltidsstillinger.
- Disse forslagene skal først og fremst være med på å fremme en heltidskultur. Slik kan vi oppnå økt likestilling i arbeidslivet.
Forslagene som regjeringen nå fremmer, kommer til behandling i Stortinget i løpet av høsten.
Image-text:
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen mener at produktiviteten i arbeidslivet vil bli bedre hvis flere jobber heltid.
Martin Guttormsen Slørdal
Extra-info:
Ufrivillig deltid
