Anne Kristiansen Rønning
kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), NTNU Samfunnsforskning AS
Den gamle dama hadde bodd på Tåsen i Oslo siden 1950-tallet. En dag, da hun var langt uti alderdommen, begynte hun å lalle og bable. I alle fall trodde familien det.
De trodde hun snakket tull og hentet legen. Men hun snakket språket sitt. Samisk. Hun hadde bare aldri fortalt noen i Oslo at hun var same. Heller ikke de nærmeste, forteller Renate Simonsen, sosialantropolog og FoU- rådgiver ved SANKS.
Hun forteller at det er mange slike historier.
Det er en påført skam, som kan gå gjennom flere generasjoner, med de implikasjonene det medfører. Også de helsemessige. Det setter seg både i kroppen og sjela, slår hun fast.
Uvitenhet hos helsepersonell
Mange nordmenn, også helsepersonell som møter samiske pasienter, har lite kunnskap om samer og den samiske kulturen. Det sier Frøydis Nystad Nilsen, enhetsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved SANKS.
Det handler om et folk som ble splittet da landegrensene kom. Slekter ble delt i to grensene gjorde at noen i slekta ble norske, andre finske.
Det handler også om fornorsk
