Masteroppgaven er skrevet av Tarald Slåttebrekk, som selv jobber i politiet i Oslo. I oppgaven har han intervjuet informanter i to lederlinjer (se figur), fra to ulike enheter i Oslo-politiet, for å høre hvordan de bruker ulike former for mål, i sikkerhetsarbeidet.
Slike mål skal bidra til å unngå at noen med viten og vilje truer den interne sikkerheten. Målene skal også bidra til å styre sikkerhetsarbeidet, ifølge oppgaven.
Et mål kan for eksempel være å sikre politiets bygninger tilstrekkelig, med porter og adgangskontroll, innen en gitt frist.
Det kan også handle om vurderinger som: Er det for enkelt å kjøre en bil tett opp til bygningene? Hva gjør man når man ser en tilsynelatende uvedkommende gå rundt i gangene? Og hvordan jobber man med sikkerhet når det er arbeider på bygget, med stillaser oppover alle etasjene? Hvordan behandler man informasjon, som kan bidra til skade dersom den kommer ut?
Da Riksrevisjonen kritiserte politiets IKT-sikkerhet i oktober, kritiserte de blant annet mangler ved styringssystemet for informasjonssikkerhet.
I føringene fra Politidirektoratet, om nærpolitireformen, skriver de at mål skal inngå i sikkerhetsarbeidet. Men masteroppgaven fra Slåttebrekk konkluderer med at «mål har ingen rolle i sikkerhetsarbeidet i de undersøkte enhetene».
I oppgaven sier fem av seks linjeledere som er intervjuet at de opplever å ikke kunne vite om sine enheter, seksjoner og avsnitt er sikre nok.
Se faktaboks for en oppsummering a