Skepsisen vår ble raskt bekreftet da flere av våre studier umiddelbart ble nedlagt. Dette førte til en høy grad av bekymring og stress blant de ansatte i Nesna og var bakgrunnen for et bekymringsbrev sendt i mars 2016, adressert til våre arbeidsgivere fra lokale ledere og tillitsvalgte. Vi har ennå ikke fått svar.
Vi har også fra dag én opplevd psykisk stress gjennom frarøvingen av et av menneskets viktigste behov; det å bli sett og hørt (se ovenfor). Alle våre bekymringer og spørsmål har blitt ignorert eller nedprioritert.
Hvorfor legger dere ned sykepleierutdanningen i Sandnessjøen som har gode søkertall? Hvorfor legger dere ned våre praktiske/estetiske fag der vi har både første- og toppkompetanse? Hvorfor fjerner dere studentsamskipnaden vår? Hvorfor fjerner dere alle TV- ene fra studentboligene våre? Hvorfor er Nord-logoene store og svarte på Nesna og ikke mindre og i farger som i Bodø og Levanger? Hvorfor har dere redusert våre studenttall fra over 1300 til 430?
Det kom aldri noen reelle svar på disse viktige spørsmålene. Og husk: Alle disse tingene skjedde før utvalget for fremtidig studiestedstruktur startet sine drøftinger. Nesna ble ty
