De siste årene har det vært flere store og intense vegetasjonsbranner, blant annet i Australia, California, Sibir, Brasil - og i Norge. Vegetasjonsbranner er en del av det naturlige kretsløpet, men forskning viser at det er økende risiko for sterkere branner ettersom kloden blir varmere, og at brannene kommer til nye tider av året og i andre områder enn før.
Brannene har store konsekvenser for mennesker og materielle verdier, og for biologisk mangfold. Faren for erosjon øker og arealenes nytteverdi reduseres også. Luftforurensningene som følger med, er omfattende med betydelige helseproblemer i befolkningen som konsekvens. I en brann omvandles karbonet bundet i vegetasjonen til CO 2 -utslipp som forsterker klimaendringene.
Fra 1997 til 2016 tilsvarte CO 2 -utslippene fra vegetasjonsbranner ca. 22 % av de globale CO 2 -utslippene fra fossilt brennstoff. Siden 2010 har arealet som er berørt av vegetasjonsbranner, riktignok gått ned med 25% globalt grunnet utvidelse av jordbruksareal i tidligere utsatte områder. Tradisjonelt har savanne og andre gressdekkete areale
