Ved inngangen til 2022 begynner alarmklokkene for alvor å ringe. FN-organisasjoner og kirkesamfunn frykter en omfattende humanitær katastrofe.
«Et helvete på jord» var beskrivelsen toppsjef i Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus brukte om situasjonen for sivilbefolkningen i Tigray under en pressekonferanse nylig.
Siden midten av juli i fjor har Etiopias regjering nektet å godta medisinske forsyninger til regionen. Bare unntaksvis har sendinger sluppet igjennom. WHO-sjefen presiserte at en slik handlemåte fra en krigførende regjering er høyst uvanlig - selv under tilspissede konfliktsituasjoner.
- Ingen steder i verden er situasjonen verre enn i Tigray. Selv i de aller tøffeste periodene I Syria, Sør-Sudan, Jemen og andre steder, har WHO og partnere hatt tilgang og kunnet redde liv, sa Tedros som selv kommer fra Tigray-regionen og har vært utenriksminister i en TPLF-dominert regjering.
Ingen steder i verden er situasjonen verre enn i Tigray. Selv i de aller tøffeste periodene I Syria, Sør-Sudan, Jemen og andre steder, har WHO og partnere hatt tilgang og kunnet redde liv.
Han viste til at myndighetene i over ett år (krigen startet i november 2020, red.anm.) hadde hindret sitt eget folk mat og medisiner.
Uttalelsene til verdenssamfunnet fremste helsesjef fikk umiddelbart Etiopia til å kreve at WHO skulle iverksette en gransking. I et brev til FN-organisasjonen ble det vist til «skadelig feilinformasjon» og «upassende oppførsel».
Etiopia, som for få måneder siden nektet å støtte et gjenvalg av Tedros som WHO-sjef hevder at Tedros støtter deres motpart i krigen og at han blander seg inn i landets indre anliggender samt forholdet til Eritrea.
Seks grunner til befolkningens lidelser
Her er grunnene til at FN og en rekke humanitære organisasjoner mener situasjonen i Tigray nærmer seg en katastrofe. Også i regionene Amhara og Afara er situasjonen vanskelig.
1. Stengte grenser, manglende humanitær tilgang
Først kom krigen, deretter «beleiringen», sier folk i Tigray. Det var i juni i fjor at Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærte «ensidig våpenhvile» i borgerkrigen mot Tigray-regionens ledere - etter sju måneders blodig krig. Han begrunnet beslutningen med hensynet til bøndene under avlingssesongen og humanitære årsaker. Erklæringen kom timer etter at Tigray-styrker overraskende hadde gjenerobret regionhovedstaden Mekele, der regjeringsstyrker støttet av Eritrea hadde holdt kontroll.
Det som fulgte få dager etter fikk likevel internasjonale humanitære organisasjoner til å betvile begrunnelsen bak våpenhvilen.
Etiopias regjering iverksatte en full blokade av regionen. All transport av ordinære varer inn til regionen ble stanset, strømforsyningen kuttet, banktjenester avviklet. Blant varene som mangler er drivstoff til kjøretøyer. I tillegg er det lagt store restriksjoner på humanitære
