Denne høsten skal Oslo arkitekturtriennale (OAT) utforske begrepet degrowth, nedvekst, der kuratorteamet tar til orde for en radikal samfunnsomveltning om klimaet skal kunne reddes. Tidligere i år skrev OAT-kurator Phineas Harper om kampen mot kapitalismens bulldosere i sin spalte hos Dezeen: «Du kan ikke lage et økologisk bedriftshovedkvarter, like lite som du kan starte en etisk atomkrig eller bygge en bærekraftig flyplass,» skrev Harper.
Han viste til storselskapet Bloombergs nye, prisvinnende kontorbygg i London, som er miljøsertifisert til fingerspissene med BREEAM Outstanding og omtalt som verdens mest bærekraftige kontorbygg. Men selv ikke denne sertifiseringen er nok, hvis vi skal unngå 1,5 graders oppvarming, av FNs klimapanel betegnet som det globale klimaets «tipping point». Spencer de Grey, sjefsdesigner hos byggets arkitekter Foster + Partner, la selv frem regnestykket.
Hva kan så dagens arkitekter gjøre for å redde sine etterkommeres planet fra en sikker død? Ganske mye, skal det vise seg.
Kraftsentrum
To aktører som på hvert sitt vis er med å drive frem det grønne skiftet i byggebransjen, er Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i miljøstiftelsen Zero, og Tine Hegli, seniorarkitekt og prosjektleder i Snøhetta og professor ved AHO, der hun underviser i bærekraftig arkitektur. Hegli blir også å finne som foreleser på Arkitekturdagen den 27. september.
Som partnere i storprosjektet Powerhouse, sammen med Hydro, Asplan Viak, Entra og Skanska, har Snøhetta og Zero siden 2010 stått bak en rekke prosjekter med beviselig gode resultater for miljøet. Storaktørene har egget hverandre fremover i å bryte grenser og vedtatte normer.
På tampen av august åpnet det mest ambisiøse bygget av dem alle. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim sies å være et av verdens mest miljøvennlige bygg.
- Bakgrunnen til Powerhouse var at det hadde foregått mye spredt miljøtenkning over tid, men at man opplevde at det var vanskelig å gjøre ting alene, sier Tine Hegli.
- Det var et stort behov for å sette sammen team, å trekke sammen og å gå ut både horisontalt til øvrige fag og vertikalt i verdikjeden i bransjen. Med alle delelementer som skulle settes sammen og regnskap som skulle gå i hop, var det behov for tverrfaglighet og ikke minst tillitt innad i gruppa. Alle steiner måtte snus for å nå plusshus-målet, og samtidig innfri på eksisterende krav, entrepriseformer og lover og regler, forteller hun.
Hegli beretter at mye har skjedd i løpet av de snart ti årene Powerhouse har eksistert. Kanskje aller viktigst er forståelsen for i hvor stor grad materialene bidrar til det samlede klimagassutslippet knyttet til en bygning.
- I 2010 hadde vi Enøk, der man kun snakket om energi og energi-effektivitet, men dette var kontroversielt blant arkitekter og mange spurte: Kunne dette være veien gå? Et Powerhouse er et bygg som må være så ressurseffektivt at det går i pluss, altså produserer mer energi enn det bruker, sett over livsløpet - inkludert energi som har medgått ved produksjon av materialene. Forutsetningene for produksjon av ny fornybar energi ved å hente fra sola, var ikke de beste i Trondheim og måtte gjøres radikalt annerledes ved mange aspekter for å finne løsninger. På mange måter et paradigmeskifte i hvordan vi planlegger og formgir bygg.