I dette innlegget skal jeg dokumentere og begrunne påstanden i overskrifta og argumentere for at konfliktene er begripelige. Dette betyr at jeg mener jeg har forutsetninger i form av kunnskap og innsikt som er viktig i denne sammenhengen. Og da er det rimelig at jeg først gjør rede for mine forutsetninger.
1. Som ny student ved Universitetet i Oslo havnet jeg midt i den norske positivismedebatten. Et av de tydeligste resultatene av denne faglige striden var etableringen av et alternativt samfunnsorientert pedagogikkstudium. Jeg var en av de fem hovedfagsstudentene som utredet og skrev Innstilling om Det Sosialpedagogiske Studiealternativ ved Pedagogisk Forskningsinstitutt (Novus 1974). Dette alternative studiet ble vedtatt av Det samfunnsfaglige fakultetet den 13. desember 1973. Fra januar 1974 var det to grunnleggende ulike studier ved PFI.
Det var mitt engasjement i fag- og vitenskapsdebatten som gjorde at Mette Sveram, den første fysioterapiutdannede rektoren ved den tidligere legestyrte fysioterapiutdanninga, i 1975 ba meg om å lede et kort kurs i pedagogikk for fysioterapilærerne og studentenes praksislærere. Til dette ble også Mensendieckutdanningen invitert. Fra denne utdanningen deltok rektor Beate Aubert og undervvisningslederen, Gretha Halvorsen. Det korte kurset utløste et stort faglig engasjement og ble utviklet til en halvtårig prosjektorganisert videreutdanning.
Som ny student ved UiO havnet jeg midt i den norske positivismedebatten. Et av de tydeligste resultatene av denne faglige striden var etableringen av et alternativt samfunns-orientert pedagogikkstudium. Sigurd Haga Forsker, Seniorsenteret, HiOA
Dette var første gangen De to søstrene fysioterapi deltok i grunnleggende faglige drøftinger og langvarig og omfattende samarbeid.
Den prosjektorganiserte videreutdanninga ble raskt åpnet også for andre profesjoner og departementet godkjente utdanninga som tilsvarende Pedagogisk seminar, som kvalifiserte for fast
