Det begynte som en helt normal høstdag, 28. oktober 2014. Knut Granheim nyter en kopp kaffe, kikker ut av kjøkkenvinduet. Kone og barn har allerede reist på jobb og skole.
Granheim er leder av Sivilforsvaret i området. Han er litt mer oppmerksom på farer enn folk flest. Det ser fortsatt greit ut på denne siden av elva, men ved kommunens lager på østsiden, derimot, ser han vannet stige faretruende.
Han ringer kommunen. Det settes kriseledelse. Han er en del av krisestaben. Granheim tar siste kaffeslurk og skrider til verket.
Ingen vet hva som er på vei
SISTE FROKOST: Her sto Knut Granheims hus. Her spiste han siste frokost 28. oktober 2014.
Werner Juvik
Oddvøringer flest er vant med både steinras, jordras, snøras og flom. Det er sånt som skjer med jevne mellomrom i den lille byen som klamrer seg fast mellom bratte fjellsider langs breddene av elva Opo.
Denne tirsdagen vet likevel ingen hva som er på vei, for ingen har opplevd det før. Elva skal slå sin egen rekord fra 1915.
På værmeldingen er det varslet flomfare på Vestlandet. En varm og fuktig luftstrøm fra sørvest har gitt 200 til 300 millimeter nedbør siste to dager, men anslagene for flomstyrke skal vise seg å ha vært beskjedne.
På NVEs målestasjon 48.1 Sandvenvatn, like overfor Odda, skal det passere 778 kubikkmeter vann i sekundet når flomtoppen nås klokka 18.00 tirsdag 28. oktober.
«Hundreårsflom» vil bli tredveårsflom
Oddvøringene må tilbake til 1915 for å finne noe bortimot like kraftig som 2014-flommen, men det tar trolig ikke så lang tid før det skjer igjen.
- Med et middels klimagassutslipp vil sannsynligheten for en 2014-flom i Odda øke fra hvert hundrede år - én prosent årlig sannsynlighet - til tre prosent. Det vil si en sannsynlighet for flom av denne styrken hvert 30. år, er det nøkterne anslaget fra direktør for hydrologisk avdeling ved NVE, Hege Hisdal.
Framskrives klimautviklingen med et fortsatt høyt klimagassutslipp, øker
