Flere bedrifter kompenserer i dag for klimaavtrykket sitt ved å kjøpe klimakvoter fra andre som har redusert CO2-utslippene sin ved for eksempel å plante skog eller sette opp en vindmølle - en klimakvote tilsvarer 1 tonn CO2.
Prisen på de frivillige klimakvotene varierer, men de billigste kan kjøpes for omtrent 3 dollar - rundt regnet 30 kroner - og det er altfor billig hvis man skal sikre at nye prosjekter beviselig samler opp CO2 fra atmosfæren.
Faktisk må prisen tidobles.
Det er konklusjonen i en ny rapport som er utarbeidet i et samarbeid mellom databedriften Trove Research og forskere fra University of London. Den er ikke fagfellevurdert og publisert av et vitenskapelig tidsskrift.
- Det nåværende markedet for klimakvoter er ren vill vest. En opprydning og uavhengig regulering er påkrevd, noe som vil øke prisen, sier professor Simon Lewis fra University of London, som er en av forskerne bak den nye rapporten, i.
- Dette skyldes at det egentlig er dyrt å fjerne CO2 fra atmosfæren. Samlet sett vil det være billigere å investere i å redusere CO2-utslippene i stedet. Men for de resterende utslippene man ikke kan få bukt med, trenger vi en riktig pris. Alternativet er grønnvasking, fortsetter han.
Et uregulert marked
Klimakvoter blir tilbudt via et stort register på et frivillig marked der en lang rekke bedrifter kan kjøpe retten til å slippe ut CO2 fra andre som har redusert sine utslipp.
Det er umiddelbart lite reguleringen, og kvotene kan telle med i bedrifters frivillige klimaregnskaper og kan tilbys og selges av e