Den norske tannlegeforenings Tidende
17.11.2022
Cemento-ossøs dysplasi er en benign forandring som utvikler seg i flere stadier i kjevebeinet ofte i relasjon til apikalområdet på vitale tenner.
Det kan være utfordrende å skille radiologisk mellom cemento-ossøs dysplasi og kronisk periapikal inflammasjon. Denne kasusrapporten beskriver tre pasienter med cemento-ossøs dysplasi. To med langtidsoppfølging og en nylig oppdaget/diagnostisert.
Cemento-ossøs dysplasi (COD) er en benign lesjon i kjevebein karakterisert av lokale forandringer i beinmetabolismen. Lesjonene oppdages ofte som et tilfeldig funn på periapikale røntgenbilder eller panoramarøntgen. De gir vanligvis ingen kliniske symptomer. Navnet cemento-ossøs dysplasi henspiller på at normalt spongiøst bein blir erstattet av fibrøst bindevev med varierende mengde av umodent bein eller sementlignende hardvev (1,2).
Utviklingen av COD skjer i tre stadier (osteolytisk, blandet og modent) og ble beskrevet allerede i 1937 basert på radiologiske og histologiske funn (3). I stadium I (osteolytisk), avbildes lesjonen radiolucent på røntgenbildene. I dette stadium kan lamina dura fremstå intakt på de involverte tennene. Histologi viser at fibrøst bindevev erstatter det normale beinet. I stadium II (blandet), fremstår lesjonen med både radiolucent og radiopakt innhold, en veldefinert radiolucent randsone og ofte omgitt av sklerotisk bein. Et viktig tegn for blandet stadium er at nytt umodent bein er avsatt i økende mengde fra sentralt i lesjonen og ut mot periferien. Histologi viser en blanding av fibrøst vev og sementlignende eller umodent bein. I stadium III (modent), kan lesjonen være helt radiopak med en svak radiolucent randsone. Lesjonene kan overtegne røttene slik at det er vanskelig å følge rothinnespalten på periapikale røntgenbilder. Histologi viser tett cementlignende eller umodent bein.
COD er delt i tre undergrupper i klassifikasjonen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) under svulster i hode hals området (4,5) som alle tre er varianter av samme patologiske prosess: (a) Periapikal COD er vanligvis lokalisert nær apeks til tennene i underkjevens front, enten som solitære eller multiple lesjoner; (b) Fokal COD er enkeltstående solitære lesjoner ofte i molar området i mandibelen og (c) Florid COD er multifokale lesjoner i mandibel og maxilla, forekommer ofte bilateralt med symmetrisk involvering.
Lesjonene kan ekspandere beinet, uttynne de kortikale begrensningene og i enkelte tilfeller gi ubehag. COD har hatt mange benevnelser som periapikal cemento-dysplasi, cementom, fibrocementom, sklerotiserende cementom, periapikal osteofibrom, periapikal fibrøs dysplasi og periapikal fibro-osteom (6).
De følgende tre kasus er eksempler på COD. Alle tre pasientene er informert, har samtykket skriftlig og gitt tillatelse for publisering av røntgenbilder og journalopplysninger.
Kasus 1
Pasienten, en kvinne i slutten av 30
Gå til medietCemento-ossøs dysplasi (COD) er en benign lesjon i kjevebein karakterisert av lokale forandringer i beinmetabolismen. Lesjonene oppdages ofte som et tilfeldig funn på periapikale røntgenbilder eller panoramarøntgen. De gir vanligvis ingen kliniske symptomer. Navnet cemento-ossøs dysplasi henspiller på at normalt spongiøst bein blir erstattet av fibrøst bindevev med varierende mengde av umodent bein eller sementlignende hardvev (1,2).
Utviklingen av COD skjer i tre stadier (osteolytisk, blandet og modent) og ble beskrevet allerede i 1937 basert på radiologiske og histologiske funn (3). I stadium I (osteolytisk), avbildes lesjonen radiolucent på røntgenbildene. I dette stadium kan lamina dura fremstå intakt på de involverte tennene. Histologi viser at fibrøst bindevev erstatter det normale beinet. I stadium II (blandet), fremstår lesjonen med både radiolucent og radiopakt innhold, en veldefinert radiolucent randsone og ofte omgitt av sklerotisk bein. Et viktig tegn for blandet stadium er at nytt umodent bein er avsatt i økende mengde fra sentralt i lesjonen og ut mot periferien. Histologi viser en blanding av fibrøst vev og sementlignende eller umodent bein. I stadium III (modent), kan lesjonen være helt radiopak med en svak radiolucent randsone. Lesjonene kan overtegne røttene slik at det er vanskelig å følge rothinnespalten på periapikale røntgenbilder. Histologi viser tett cementlignende eller umodent bein.
COD er delt i tre undergrupper i klassifikasjonen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) under svulster i hode hals området (4,5) som alle tre er varianter av samme patologiske prosess: (a) Periapikal COD er vanligvis lokalisert nær apeks til tennene i underkjevens front, enten som solitære eller multiple lesjoner; (b) Fokal COD er enkeltstående solitære lesjoner ofte i molar området i mandibelen og (c) Florid COD er multifokale lesjoner i mandibel og maxilla, forekommer ofte bilateralt med symmetrisk involvering.
Lesjonene kan ekspandere beinet, uttynne de kortikale begrensningene og i enkelte tilfeller gi ubehag. COD har hatt mange benevnelser som periapikal cemento-dysplasi, cementom, fibrocementom, sklerotiserende cementom, periapikal osteofibrom, periapikal fibrøs dysplasi og periapikal fibro-osteom (6).
De følgende tre kasus er eksempler på COD. Alle tre pasientene er informert, har samtykket skriftlig og gitt tillatelse for publisering av røntgenbilder og journalopplysninger.
Kasus 1
Pasienten, en kvinne i slutten av 30
