Den norske tannlegeforenings Tidende
14.02.2019
Bittesmå blemmer (vesikler) fra periobakterien Porphyromonas gingivalis inneholder bakteriens viktigste virulensfaktorer.
Disse vesiklene, som frigjøres fra bakterien, kan på grunn av sin størrelse, trenge inn i hjernen og utløse lesjoner typiske for Alzheimers sykdom.
Vår forskning innen Alzheimers sykdom (AD) konsentrerer seg om munnhulen og hjernen. Prospektive og retrospektive populasjonsbaserte data har vist at periodontitt som vedvarer i 10 år eller mer, fordobler risikoen for sporadisk AD. Dette er den vanligste formen for AD. I dyreforsøk fører monoinfeksjon med P. gingivalis til periodontitt. Introduksjon av denne bakteriens lipopolysakkarid (LPS) i dyremodeller, har ført til utvikling av de viktigste tegnene på AD-patologi, nemlig ekstracellulære amyloide plakk, nevrofibrillær
Gå til medietVår forskning innen Alzheimers sykdom (AD) konsentrerer seg om munnhulen og hjernen. Prospektive og retrospektive populasjonsbaserte data har vist at periodontitt som vedvarer i 10 år eller mer, fordobler risikoen for sporadisk AD. Dette er den vanligste formen for AD. I dyreforsøk fører monoinfeksjon med P. gingivalis til periodontitt. Introduksjon av denne bakteriens lipopolysakkarid (LPS) i dyremodeller, har ført til utvikling av de viktigste tegnene på AD-patologi, nemlig ekstracellulære amyloide plakk, nevrofibrillær