«Baby, you livin' the life, but n.. you ain't living right». Lil Nas X topper billboard-listen. Jeg, en 50-årig etnisk norsk «boomer», rapper inspirert med. Nei, du kan ikke si n-ordet, det er det bare afro-amerikanere som kan si. Det er rasistisk og uten medfølelse for en undertrykt gruppe! Hæ? Det er jo ikke jeg som sier n. men artisten! Han synes sikkert det er kult at jeg synger sammen med ham?
Hei, der sa du n-ordet igjen! Ungdommen er, og blir, uenig. Ingen argumenter hjelper, hverken å påberope seg respekt for både kunstneren og kunsten hans ved at teksten lever videre i lytteren. Ei heller viktigheten av ytringsfrihet, som i aller svakeste utgave burde tilsi at man kan gjengi en tekst ordrett. Mon tro hvordan opplesere av lydbøker løser dette, sier de n.. eller n-ordet når den afro-amerikanske forfatteren vitterlig skriver n. i teksten?
Beregner sannsynlighet med høy presisjon
Fokuset i samfunnet er nå å unngå diskriminering av antatt svake grupper heller enn å hjelpe gjennomsnittet. Dét tolker jeg som et paradigme-skifte fra utilitaristisk (mest mulig samlet nytte) til rawlsiansk (ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd) nyttemaksimering ved politikkvalg i samfunnet. Som samfunnsøkonom og forsker med kvantitative metoder på Oslomet ser jeg anti-diskrimineringsparadigmet også krype inn og uthule positivistisk kunnskapsbygging.
Nå jaktes det høyt og lavt etter kjønns- og rasediskriminerende algoritmer. Og det er like greit at vi skjønner implikasjonen siden kunstig intelligens (AI) nå omgir oss overalt og endrer verden med økende akselerasjon. Det medfører blant
