AddToAny

Jusprofessor: - UiT bør ta diskrimineringssak på alvor

Jusprofessor: - UiT bør ta diskrimineringssak på alvor
Universitetet i Tromsø ble felt for kjønnsdiskriminering etter at kvinne fikk 85.000 kroner mindre i lønn enn mannlig kollega. Saken er unik ved norske universiteter.
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) ble nylig felt for kjønnsdiskriminering av Diskrimineringsnemnda. Det virket å ta UiT på senga som svarte at universitetet ikke var enig i vurderingen.

Nemnda konkluderte med at UiT hadde brutt loven da de ga en mann 85000 kroner høyere lønn enn en kvinne. De var ansatt samme år i samme stillingskategori og samme fagfelt. UiT forsvarte seg med at markedshensyn tilsa at mannen måtte få en høyere lønn.

Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Emma Caroline Hermanrud sier at likestillings- og diskrimineringsloven kan gi unntak for «lik lønn for likt arbeid» dersom markedssituasjonen krever det. Men da må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det stemmer.

- Hvis man mener at markedssituasjonen tilsier høyere lønn, må de legge frem bevis for det, og det har ikke UiT greid, sier Hermanrud.

Omvendt bevisbyrde

I Diskrimineringsnemndas vedtak kommer det frem at UiT ikke hadde gjort nok for å sannsynliggjøre at mannen måtte tilbys en høyere lønn for å rekruttere ham. Jusprofessor Vibeke Blaker Strand forteller at det i diskrimineringssaker er omvendt bevisbyrde, som innebærer at det blir opp til den som anklages for diskriminering å bevise at det ikke er tilfelle. Bevisbyrden ligger derfor på UiT i denne saken.

- Det er ikke noe krav i loven om at det har vært en intensjon om å diskriminere, sier jusprofessor Vibeke Blaker Strand. Foto: UiO

- Klageren har i dette tilfellet etablert en presumpsjon, et hendelsesforløp som tyder på diskriminering. Da går bevisbyrden over til arbeidsgiver, som må sannsynliggjøre at lønnsforskjellen skyldes andre faktorer enn kjønn, sier Strand som er forskningsdekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) og forsker på diskrimineringsrett.

For at arbeidsgiver skal kunne sannsynliggjøre at de ikke har diskriminert, må det foreligge en konkret begrunnelse, sier Strand.

- En måte å gjøre det på kan være å vise at de har hatt en prosess hvor de har prøvd å rekruttere ham, tilbudt samme lønn som henne, men hvor han har takket nei. Hvis de kunne dokumentert at lønnen han ble tilbudt var det som skulle til for å få ham ansatt, kunne det ha bidratt til å begrunne at forskjellen handlet om noe annet enn kjønn, sier Strand. Dette var også Diskrimineringsnemndas innvending mot UiT i sin avgjørelse.

Unik sak

Både LDO og jusprofessoren forteller at dette er en uvanlig sak. Fra 1974 til 2019 har det kun vært 68 saker til behandling i Diskrimineringsnemnda som har omhandlet likelønn, viser en gjennomgang ved UiO. Av disse ble det konkludert med lovbrudd i kun 14 saker. Etter det Forskerforum kjenner til er dette den eneste saken der et universitet eller en høyskole er felt for diskriminering når det gjelder lønn.

- Å nå fram i enkeltsaker er ikke alltid så lett fordi en arbeidsgiver ofte vil kunne begrunne en del lønnsforskjeller med bakgrunn, kompetanse og liknende «nøytrale» faktorer. Det vil også kunne oppstå vanskelige vurderinger knyttet til om det dreier seg om «samme arbeid eller arbeid av lik verdi». Denne saken er et unntak, sier Strand.

- Men vi vet ikke noe om universitetets intensjon - for alt vi vet ville UiT ha tilbudt samme lønn til ham om han hadde vært en kvinne. Kan man da kalle det kjønnsdiskriminering?

- Du kan diskriminere selv om du ikke har ønsket det. Det er ikke noe krav i loven om at det har vært en intensjon om å diskriminere. Selv uten vond vilje kan du komme i en situasjon hvor du diskriminerer. Dette kan noen ganger skyldes ubevisste forutinntattheter om hva som er rett lønn for mannen. De har kanskje antatt at han må ha en høyere lønn for å akseptere stillingen, men problemet er at de ikke har testet ut om den antakelsen er riktig. Nemnda mener UiT ikke har underbygget det godt nok, og da er dette helt i tråd med lovverket, sier hun.

- Lønnsforskjellen burde vært fanget opp

Hermanrud i Likestillings- og diskrimineringsombudet understreker også at det ikke er noe krav til ond hensikt for å bli dømt for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.

- Ingen vil si «vi ville diskriminere henne, så derfor ga vi henne det lavere lønnstilbudet». Det er ofte veldig ubevisste prosesser som gjør at en kvinne kommer dårligere ut i slike saker. Og selv om det er helt utilsiktet kan det være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Det er ikke krav om ond hensikt. Det viktigste i denne sammenhengen er at UiT ikke har dokumentert i tilstrekkelig grad at mannens lønn skulle settes høyere på grunn av markedshensyn.

Professor Strand legger til at det ikke er noe krav om å tilby noen lavere lønn for å unngå diskriminering.

- Hvis han ikke hadde akseptert en lavere lønn hadde man kunnet underbygge at det var rekrutteringshensyn som lå bak hans lønnsfastsettelse, men man kunne også valgt å tilby henne en høyere lønn for å unngå forskjellsbehandlingen. Man må ikke trykke ham ned, man kan heve andre.

- Men hvis de hadde sannsynliggjort at de måtte gi ham enn høyere lønn for å rekruttere ham, hadde de vel sluppet unna med å gi henne lavere lønn?

- Ja, det er anledning til lønnsforskjeller dersom disse har en tilstrekkelig tungtveiende og konkret begrunnelse. Samtidig vil også størrelsen på lønnsforskjellen måtte trekkes inn og vurderes nærmere. Etter samme lovgivnings paragraf 26 skal alle offentlige arbeidsgivere aktivt arbeide for lik lønn. Uavhengig denne saken har dermed UiT en aktivitetsplikt, som går ut på å sikre likhet med tanke på lønns- og arbeidsvilkår. Man har en plikt til å undersøke om det er risiko for diskriminering og man skal kartlegge lønnsforhold etter kjønn i egen virksomhet. En slik lønnsforskjell burde uansett blitt fanget opp og søkt motvirket.

Kan ta saken til retten

Strand anbefaler UiT å vurdere sine egne systemer for ansettelser og lønnsfastsettelse.

Kvinnen har uttalt til Forskerforum at hun vil be om kompensasjon i form av etterbetaling av mellomlegget mellom hennes lønn og mannens lønn i perioden som har gått etter ansettelsene. UiT har så langt svart at det ikke har tatt stilling til hvordan saken vil bli fulgt opp videre.

- Alternativet universitetet har er å ta saken til domstolen for å be om en overprøving av nemndas vedtak og vurdere om det er en riktig konklusjon. Dersom avgjørelsen blir stående, kan kvinnen prøve å forhandle seg frem til en økonomisk kompensasjon, sier Hermanrud i LDO.

Strand mener UiT bør ta avgjørelsen på alvor og gå gjennom sine rutiner:

- En enkeltsak kan synliggjøre at det foreligger et forbedringspotensial, og det kan være fornuftig å se på denne saken i et slikt perspektiv.

- UiT har så langt uttalt at de er uenig i nemndas beslutning. Hvilken anbefaling kan du gi til UiT?

- De bør ta nemdas avgjørelse på alvor. Den reiser spørsmål om strukturene for lønnsfastsettelse og behovet for konkrete begrunnelser i tilfeller der det gis ulik lønn, sier Strand.

Image-text:

Universitetet i Tromsø begikk et lovbrudd da de ga en mann høyere lønn enn en kvinne i samme stilling, konkluderte Diskrimineringsnemnda. Illustrasjonsfoto: Aksel Kjær Vidnes

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt