Må ikke leses fra perm til perm
Hvordan kan en streik vinnes? Hvilken betydning har den hatt i arbeiderbevegelsens historie? Det var et par av spørsmålene Jonas Bals, rådgiver i LO, ville finne ut av.
Etter en inspirerende samtale med Espen Utne Landgraff, tidligere klubbleder i matleveringstjenesten Foodora, startet han å grave litt i historien.
Bals har en mastergrad i historie ved siden av fagbrev som maler, så «so far, so good». Streikens historie var imidlertid full av blod, svette og tårer - ja, i langt større grad enn Bals hadde forutsett. Manus vokste og vokste.
For kort tid siden, etter om lag to år, var boka på 653 sider der mye av originalmanus måtte kuttes - altså ei bok i størrelse på linje med en murstein, en enhet som bygningsarbeider Bals er helt fortrolig med.
Glad i å lese tjukke bøker er han også, men hva med leserne?
- Jeg vil at folk skal lese boka, men de trenger ikke lese den fra perm til perm. Begynn med de kapitlene du synes ser mest interessante ut, og ta det derfra, råder han.
Bals håper at den skal kunne bli stående som et referanseverk, ei bok du kan slå opp i for å sjekke fakta ved seinere anledninger.
{s1}
Løfte arbeidsfolks erfaringer
Bals syns at mye av streikehistorien er fortalt på en skjev måte. Fortalt av menn om de mange uunnværlige menn.
I den berømte fyrstikkarbeiderstreiken ved Helsfyr i Kristiania i 1889 ville ikke gutta være med - det var barn og kvinner som streiket. Hvor ble det av dem? Og hvorfor betraktes arbeidsfolk stort sett som usynlige - også i sine egne streiker?
Sånne spørsmål vil Bals ha svaret på, og da må han dypdykke ned i arbeiderbevegelsens historie. Og være åpen for nytolkninger.
- Jeg har benyttet meg av de verktøyene jeg lærte som historiestudent, men har likevel skrevet denne boka mer som en deltaker i arbeiderbevegelsen enn som historiker, forteller han.
Res Publica
Han ville få fram arbeidsfolks erfaringer. Løfte de
