Så var hun der igjen, direktøren for Folkehelseinstituttet (FHI), skulder ved skulder med politikerne og andre helsemyndigheter. Med den alvorlige minen og rolige stemmen. Slik hun har vært der i snart to år.
Stoltenberg har ledet FHI siden 2012. De første to årene var preget av en sterk utvikling i instituttet i det hun beskriver som en «forståelse for forskning som et virkemiddel i folkehelsearbeidet».
Neste fase var knyttet til Solberg-regjeringen, budsjettkutt og sammenslåinger. Små og store organisasjoner, blant annet Statens institutt for rusmiddelforskning, ble innlemmet i FHI i 2015 og 2016.
- Så kom pandemien.
Den endret måten hun gjør jobben. Arbeidsmengden har rett og slett blitt for stor.
- Vi har fordelt oppgaver mer, og det har vært nødvendig. Jeg gjør ikke like mye selv lenger, og det er flere som utøver lederoppgavene sammen med meg.
Høy tillit
Sammen med andre helsemyndigheter har hun og FHI under pandemien opplevd stor tillit fra den norske befolkningen, selv om den har vært dalende den siste tiden. Det viser Befolkningsundersøkelsen.
Et viktig suksesskriterie har vært åpenhet om usikkerhet, sa immunolog Anne Spurkeland og medieforsker Øyvind Ihlen til Khrono nylig.
At hun har fått en fremskutt rolle i norsk offentlighet, er fint, men også alvorlig, mener Stoltenberg.
- Det må ikke misbrukes. Jeg kan ikke forsikre meg mot at jeg sier noe som er feil, for det er mye man skal huske. Men jeg forsøker å erkjenne feilene fort hvis det skjer, og korrigerer meg selv. Det viktigste er å være åpen og ærlig om hva vi til enhver tid vet og ikke vet. Jeg har vært bekymret for at det skal skape mer forvirring og bekymring i befolkningen, fordi det ofte blir kompliserte budskap. Erfaringen så langt er at det fører til tillit i et land som Norge, og det er jeg utrolig glad for.
- Jeg vil påstå at de siste to årene har vært en slags eksamen i forskningsformidling. Mange er redde, og har ikke nødvendige forutsetninger for å forstå hva dere forsøker å kommunisere. Hva har vært viktig for deg og FHI i den jobben?
- Vi forsøker å snakke slik at folk forstår, men vi jobber ikke med å snakke slik at vi ikke får frem all informasjonen vi har og alle de kompliserte vurderingene. Det gjør nok andre aktører i større grad, men det er ikke vår jobb. Vi er opptatt av å få fram alle usikkerhetene i kunnskapen og framtiden. Det forsøker vi å si på en måte som er forståelig, blant annet ved å ikke bruke ord som er for innadvendte og ved å bruke norske begreper.
Stoltenberg legger til at hun er imponert over evnen til det norske folk generelt, og mediene spesielt, til å lære raskt og forstå de kompliserte mekanismene bak
