Utdanning
27.05.2022
Først som 19-åring ble Gina-Marlén Wilhelmsen diagnostisert med spesifikke språkvansker. - Jeg tenker mye på hvordan livet mitt ville vært om jeg hadde fått hjelp tidligere, sier hun.
Gjennom hele oppveksten følte hun seg annerledes. Ingen kunne sette fingeren på hva som var årsaken til at jenta slet. Selv om Gina ble meldt inn til pedagogisk-psykologisk tjeneste allerede som fireåring, skulle det ta hele 15 år før hun fikk en forklaring. Det har hatt store konsekvenser for livskvaliteten til Gina, som nå er 21 år.
- Jeg har ofte følt meg dum, fordi ingen har forstått meg, innrømmer hun.
Sammen med diagnosen fikk Gina en stor overraskelse. I utredningen fra barnehagen stod det at hun hadde spesifikke språkvansker (SSV), men familien fikk kun beskjed om at hun hadde dårlig ordforråd.
Ble frustrert av leksene
I dag bor Gina i Fredrikstad sammen med mamma, Synnøve C. Wilhelmsen, og hennes samboer, Bjørn. Ved skolestart i Tromsø kunne jenta allerede lese, selv om språkutviklingen var noe forsinket. Etter hvert som årene gikk, tok Ginas språkvansker i større grad over hverdagen.
- Jeg ville ikke være til bry for noen og holdt meg derfor for meg selv. Og jeg har alltid vært ukomfortabel med å bli sett og hørt, beskriver Gina.
Flere ganger må Gina ta av seg brillene og tørke tårer mens hun forteller sin historie. Men det er viktig å snakke om dette, selv om det er sårt, understreker hun. Allerede på barneskolen slet hun med leksene; det var frustrerende ikke å forstå. Gina begynte å jukse for å tilfredsstille lærernes forventninger. I samråd med skolen ble de enige om at hun skulle fritas for leksene.
- Leksene har alltid gjort meg sliten og frustrert. Da vi kuttet ut leksene, ble alt mye bedre for meg. Jeg ble gladere, og jeg begynte å lære mer.
Mamma Synnøve, som selv er lærer, har også erfart at det er lite kunnskap om SSV i skolen, men hun er tydelig på at ingen lærere har gjort noe galt. Det hele handler om manglende kompetanse om språkvansker i lærerutdanningen, noe som fører til at lærerne i sin praksis ikke er det bevisst.
- Kan oppfattes som late og dumme
- Ofte kan barn med spesifikke språkvansker oppfattes som dumme og uengasjerte i undervisningen, men det kommer av for lite kunnskap. I snitt har én til to elever i hver klasse diagnosen. Hele 5-7 prosent har spesifikke språkvansker, altså vansker i en slik grad at de må ha tilrettelegging, sier rådgiver og spesialpedagog Rita
Gå til mediet- Jeg har ofte følt meg dum, fordi ingen har forstått meg, innrømmer hun.
Sammen med diagnosen fikk Gina en stor overraskelse. I utredningen fra barnehagen stod det at hun hadde spesifikke språkvansker (SSV), men familien fikk kun beskjed om at hun hadde dårlig ordforråd.
Ble frustrert av leksene
I dag bor Gina i Fredrikstad sammen med mamma, Synnøve C. Wilhelmsen, og hennes samboer, Bjørn. Ved skolestart i Tromsø kunne jenta allerede lese, selv om språkutviklingen var noe forsinket. Etter hvert som årene gikk, tok Ginas språkvansker i større grad over hverdagen.
- Jeg ville ikke være til bry for noen og holdt meg derfor for meg selv. Og jeg har alltid vært ukomfortabel med å bli sett og hørt, beskriver Gina.
Flere ganger må Gina ta av seg brillene og tørke tårer mens hun forteller sin historie. Men det er viktig å snakke om dette, selv om det er sårt, understreker hun. Allerede på barneskolen slet hun med leksene; det var frustrerende ikke å forstå. Gina begynte å jukse for å tilfredsstille lærernes forventninger. I samråd med skolen ble de enige om at hun skulle fritas for leksene.
- Leksene har alltid gjort meg sliten og frustrert. Da vi kuttet ut leksene, ble alt mye bedre for meg. Jeg ble gladere, og jeg begynte å lære mer.
Mamma Synnøve, som selv er lærer, har også erfart at det er lite kunnskap om SSV i skolen, men hun er tydelig på at ingen lærere har gjort noe galt. Det hele handler om manglende kompetanse om språkvansker i lærerutdanningen, noe som fører til at lærerne i sin praksis ikke er det bevisst.
- Kan oppfattes som late og dumme
- Ofte kan barn med spesifikke språkvansker oppfattes som dumme og uengasjerte i undervisningen, men det kommer av for lite kunnskap. I snitt har én til to elever i hver klasse diagnosen. Hele 5-7 prosent har spesifikke språkvansker, altså vansker i en slik grad at de må ha tilrettelegging, sier rådgiver og spesialpedagog Rita
