I 2020 ble rollene snudd helt om. Bare de siste fem årene forsknings- og utviklingsutgifter brukt i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) vokst med 41 prosent.
Tilsvarende vekst for instituttene er bare 9 prosent i samme periode.
Lars Holden er toppsjef i Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA). Han lurer på om utviklingen er en villet politikk. Og mener utviklingen fører til mindre satsing på anvendt forskning.
- Norge trenger alle typer forskning. Men den betydelige veksten i UH-sektoren har gitt en vesentlig større andel grunnforskning enn tidligere. Vi er tvilende til at det er hensiktsmessig, sier Lars Holden.
Han viser til at universitets- og høgskolesektoren henter mer av midlene også fra Forskningsrådet.
- Universitetene er innrettet slik at de finansierer lønn, og så skal prosjektkostnader dekkes av Forskningsrådet. Det er en modell som ikke er bærekraftig dersom universiteter og høgskoler vokser uten at Forskningsrådets budsjett følger etter, sier Holden.
Han mener at den konkurransebaserte forskningen i Norge på denne måten svekkes.
- Verden har store globale utfordringer som må løses de kommende årene. Vi trenger også grunnforskning, men å bruke mer og mer av pengene på langsiktig forskning tror ikke vi er den riktige prioriteringen, sier Lars Holden.
Han understreker at dette ikke må tolkes som en motstand mot grunnforskning.
- Jeg har ikke et vondt ord å si om grunnforskning. Men vi mener at veksten i større grad må være på anvendt forskning rettet mot problemene som er skissert i Langtidsplanen. Og ikke slik som de senere årene at prioriteringene har vært helt forskerstyrt.
- Hva mener du bør
