Leder i Utviklingsfondet
Jan Gullik Sørbø skriver i et innlegg i Bistandsaktuelt at norsk bistand ikke bare må støtte småbønder i Afrika, men også industrielt landbruk for å avhjelpe importavhengighet av korn og matoljer i byene, økende matusikkerhet og en voksende befolkning. Dette vil bidra til å nå overordnede mål i bistandspolitikken, hevder Sørbø, uten å underbygge påstandene med fakta.
Jeg er enig med Sørbø om at afrikanske bønder kan og bør produsere mye mer mat for å redusere avhengighet av kostbar matimport og styrke matsikkerheten til en voksende befolkning. I dag produserer kontinentet ti prosent av verdens mat, men har et potensiale på 30 prosent. Jeg er også enig om at økte investeringer i landbruket er det mest effektive tiltaket for å redusere fattigdom.
Det store spørsmålet er: hvordan dette best kan gjøres og for hvem?
Det finnes gode svar
Det er bred enighet om svaret på dette spørsmålet. Men bistand til industrielt landbruk er ikke et av dem. FNs bærekraftsmål 2 om å utrydde sult inneholder en rekke delmål. Delmålene sier at det viktigste vi kan gjøre er å støtte småskala matprodusenter til å doble sin produktivitet på en bærekraftig og klimatilpasset måte, og opp
