Kulturminister Abid Raja (V) møtte fredag representanter fra presseorganisasjonene i Kulturdepartementet.
Organisasjonene løftet fram sine ønsker for krisepakke (se liste lengre ned) og beskrev den økonomiske situasjonen rundt om i mediebransjen. De var klare på at det er viktig å holde journalistene i jobb.
Presseorganisasjonene:
Norsk Journalistlag (NJ)
Norsk Redaktørforening (NR)
Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
Landslaget for lokalaviser (LLA)
Norsk Presseforbund (NP)
Norsk Lokalradioforbund
Fagpressen
Hege Iren Frantzen, leder i Norsk Journalistlag (NJ), sa at det er fint at journalister har blitt definert som en samfunnsviktig funksjon på regjeringens liste, men økonomien i mediehusene gjør at journalistene kommer til å forsvinne.
- Vi mener det ikke er anledning å se an om pakkene virker og vente å se om det går bra. Konsekvensene vil være at det går utover muligheten til å være en viktig samfunnsfunksjon. Er det ingen journalister, ingen informasjon. Få journalister, lite informasjon, sa NJ-lederen.
Hun påpekte at mediene ikke har bedt om en en bedriftsstøtte, men en demokratistøtte.
Journalistens liste viser at over 60 medier nå har permittert medarbeidere.
Abid Raja ba om mer informasjon fra presseorganisasjonene på møtet. Foto: Guro Flaarønning
Fikk «hjemmelekse»
Kulturministeren svarte Frantzen og de andre representantene fra organisasjonene at han forstår problemene de tar opp.
Han ga organisasjonene en «hjemmelekse», der de skal undersøke hvordan de generelle tiltakene treffer pressen. Etter at de har fått vurdert et helhetlig faktagrunnlag, vil regjeringa eventuelt vurdere om mediebransjen trenger en spesifikk krisepakke.
Ministeren var klar på at det er ingen bransjer som kommer til å gå uberørt ut av koronakrisa.
- Det er ingen politikere som ikke ønsker at journalistene ikke skal være på jobb. Det er samtidig nesten umulig at ingen bransjen blir uberørt av dette. Viljen er her. I første omgang har det vært generelle tiltak. Det er umulig å gi en blanko-lovnad om at dette kommer vi til å fikse. Men vi skal være lyttende, sa han.
Smertegrensa
På spørsmål fra Journalisten om hvor han mener smertegrensa til mediebransjen er, svarte Raja at det er umulig å kommunisere. Men han påpekte at situasjonen for mediebransjen er annerledes enn for mange andre bransjer, fordi løsningen ikke er å permittere ansatte.
- Hvis mediene permitterer, får de ikke informasjon ut til folket eller fortalt historier som politikere trenger å høre for å kunne justere politikken vår. Det er vanskelig å si hvor smertegrensa går, men vi skulle helst sett at ingen journalister blir permittert. Virkeligheten er slik at heller ikke mediene kommer til å bli uberørt av koronakrisa, sa han.
Bransjens ønskeliste
Tidligere denne uka ble det klart at danske mediehus får koronahjelpepakke som sikrer kompensasjon for tapte annonseinntekter.
Presseorganisasjonene har ikke vært fornøyd med at mediene ikke har fått en krisepakke rettet spesifikt mot mediebransjen. De har i fellesskap ønsket seg dette fra Stortinget:
Inntil 600 millioner for dokumentert bortfall av annonseinntekter.
Inntil 200 millioner i ekstra mediestøtte, som går utover dagens pressestøtteordning, der lokal- og nisjemedier prioriteres.
Omtrent 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene.
Inntil 200 millioner i offentlig kjøp av annonser.
I tillegg ber de om raskest mulig å sette i gang tiltak for momsfritak for digitale tidsskrifter.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) annonserte tidligere sine egne versjoner av denne ønskelista.
Vil se an generelle tiltak
De siste ukene har ikke Raja uttalt seg mange ganger om medienes situasjon, og han har blant annet blitt etterlyst av opposisjonspolitikere.
Kulturministeren sa dog i forrige uke at han vil se an hvordan de generelle tiltakene til næringslivet treffer mediebransjen, før de eventuelt må se på mer spesifikke tiltak.
I en pressemelding på fredag for en uke siden, uttalte Raja at mediemangfoldet er i en potensielt kritisk situasjon.
- Jeg er bekymret for den krevende situasjonen mange medier opplever. Samtidig vil mediene også kunne benytte seg av de generelle ordningene og tiltakene vi har lagt frem. Regjeringen og jeg vil fortløpende følge medienes situasjon, jobbe videre med ordninger og bidra til at medienes viktige samfunnsmessige rolle opprettholdes, skreiv han og la til:
- Nå må vi se hvordan alle disse tiltakene virker, før vi tar stilling til behovet for ytterligere tiltak. Jeg har tett kontakt med bransjen og kommer til å følge utviklingen nøye.
- Særdeles skuffende
Hverken presseorganisasjonene eller opposisjonspolitikerne var fornøyde med regjeringas tilnærming.
- Dette var særdeles skuffende, og gir inntrykk av at regjeringa ikke forstår hva som skjer med pressen, sa mediepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Trond Giske (Ap) til Journalisten.
- Vi trenger en spesifikk pakke for å fortsette å jobbe i en situasjon der annonseinntektene raser, sa Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, til Journalisten.
Image-text:
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja lyttet, men love lite, i møtet med medieorganisasjonene i dag. I forgrunnen MBL-sjef Randi S. Øgrey.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix