Den hypotesen som står igjen og ikke lar seg avkrefte, vil være den mest sannsynlige om hva som har skjedd. I motsatt fall, om politiet ikke klarer å avkrefte alle, vil det være rimelig tvil, noe som kan gjøre at saken ender opp med å henlegges på bevisets stilling.
Hypotesetestende metodikk vies et stort fokus gjennom bachelorutdanningen på Politihøgskolen (PHS), ulike videreutdanninger og i forbindelse med politiets obligatoriske årlige opplæring (OÅO). I media hører vi også stadig at politiet etterforsker bredt og jobber med flere hypoteser. Hypoteser er altså noe som virker godt etablert i politiet.
Laging av hypoteser
Mye av fokuset i utdanningene har gått på å genere ulike hypoteser i en sak, noe som også er forsket på blant annet i Ivar Fahsings doktorgrad. Det er derimot forsket lite på hvordan hypoteser testes i praksis ute i etaten.
Er det slik at hypotesene lages, men ikke testes? Dette ønsket jeg å undersøke i min masteroppgave i etterforskning som ble levert høsten 2020.
Gjennom intervjuer av syv informanter i et politidistrikt, ble informantene spurt om hva de tenkte rundt spørsmålet om testing av hypoteser. Det ble også laget en case som informantene skulle reflektere rundt, og som ble utgangspunkt for det videre intervjuet.
Resultatene viste at det å lage hypoteser i initialfasen av en sak var noe som b
