Vi har spurt Clare Stawski om å fortelle oss mer.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU, og har jobbet med dvale og torpor i mer enn ti år. Blant annet har hun forsket på sammenhengen mellom dvale og klimaendringer.
Torpor - et slags samlebegrep
Men, først; torpor? Det er et litt ukjent begrep. I dagligtalen går det stort sett for å være det samme som dvale.
- Torpor er en mekanisme brukt av pattedyr og fugler for å spare energi, forklarer Stawski i en e-post til forskning.no.
Dvale er en form for torpor. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.
Hun forklarer at både pattedyr og fugler er endotermiske, eller varmblodige. Det betyr at de vanligvis har en høy kroppstemperatur som holdes stabil. Det krever sitt når det blir kaldt i lufta.
Hvem går i dvale?
Mange tenker sikkert på bjørnen når det snakkes om dvale. Men hvilke andre dyr er det egentlig som går i dvale, eller blir torpide?
(Foto: Paul Kleiven/NTB)
Alle flaggermusartene som finnes i Norge, går i dvale. Det gjør de om høsten. Det samme gjelder enkelte små gnagere, slik som bjørkemus.
Drar man til Australia finner man små pungdyr som gjør det samme. Enten en gang i døgnet, eller over lengre perioder.
- Et litt overraskende eksempel er primater på Madagaskar. Lemurer har blitt observert i å benytte torpor ganske ofte - og mange går til og med i dvale gjennom tørkesesongen, forteller hun.
(Foto: Clare Stawski)
Og dessuten finnes det fugler som benytter seg av torpor.
Kolibri er en av dem.
- Kolibri migrerer over lange distanser, og bruker torpor når de stopper underveis. Slik sparer de energi til resten av reisen, i tilfelle de får vanskeligheter med å finne mat.
Andre har funnet ut at det beste er å stå over dagslyset.
- Mange nattaktive fugler bruker torpor - slik som nattugler i Australia. De blir torpide for å spare energi gjennom dagen når de ikke er aktive, men også gjennom kaldere perioder.
(Foto: Andes Milan Zygmunt / Shutterstock / NTB)
Og så har evolusjonen funnet en løsning for tørkeuts
