Den britiske poeten Alkuin beskrev det som våre historikere ser på som selve startskuddet for vikingtiden: angrepet på Lindisfarne-klosteret i 793. Alkuin beskriver blodsprut på kirkeveggene denne dagen.
De aller fleste som levde i Skandinavia i det vi kaller vikingtiden var bønder, men noen levde et farligere liv. Hvorfor valgte noen å dra ut på tokt? Hvorfor valgte de å dra ut på livsfarlige reiser mot mer eller mindre kjente mål?
Vi har snakket med en britisk forskergruppe som foreslår en ny teori: i vikingsamfunnet fantes det en hel klasse med ugifte menn som var villige til å ta store risikoer for å skaffe seg en kone.
Men det var ikke kvinnemangel som førte til ensomheten. Vikingene bedrev kanskje flerkoneri, noe som gjorde at høystatusmenn kunne ta seg flere koner, mens noen lavstatusmenn ikke fikk giftet seg i det hele tatt. Dette er en del av vikingkulturen som har blitt litt gjemt vekk, ifølge forskerne bak den nye artikkelen.
Vi kommer tilbake til vikingens flerkoneri, og om det i det hele tatt er mulig å vite om de faktisk gjorde det.
- Jeg tror denne forklaringen blir for enkel, sier den norske arkeologiprofessoren Frode Iversen ved Kulturhistorisk museum til forskning.no.
- Bakgrunnen for vikingtoktene er langt mer sammensatt enn de framstiller det her, sier Iversen etter at forskning.no har diskutert den nye forskningen med han.
Men før vi dykker ned i vikingenes plyndringer og flerkoneri, må vi se litt på bakgrunnen. Hvordan tenker forskerne at vikinger, plyndringstokt og flerkoneri henger sammen?
Ruinene av klosteret på Lindisfarne, hvor det berømte viking-angrepet skal ha funnet sted. Disse ruinene stammer fra 1100-tallet. (Foto: EVERYMAN FILMS LTD/ CC BY 2.0)
Mangel på koner?
Forskerne bruker en teori fra evolusjonsvitenskap for å undersøke dette spørsmålet. Hvis det oppstår en skjevhet i antall, for eksempel at det er færre tilgjengelige damer enn menn i en befolkning, blir det hardere konkurranse mellom de paringsklare mennene.
Hvis elitem
