AddToAny

Hvordan kan vi vite om E-stoffene er trygge?

Matmyndighetene forteller oss at tilsetningsstoffene i maten vår er ufarlige. Men likevel ble et tilsetningsstoff nylig forbudt, etter lang tids bruk. Hvordan kan det ha seg?
Nylig spurte tusen personer om hvilke skadelige stoffer og kjemikalier de var mest bekymret for. På toppen av lista tronet det litt ulne begrepet E-stoffer.

I programmet fikk seerne likevel forsikringer om at tilsetningsstoffene som skjuler seg bak E-numrene ikke er farlige.

E-stoffene er veldig godt studert og det er liten grunn til bekymring,. Hun er leder for faggruppa for tilsettingsstoffer i Vitenskapskomiteen for mat og miljø og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Men hva betyr egentlig det? Hvor sikre er vi på at stoffene er trygge? Og hvordan kan et stoff som tidligere var tillatt, plutselig bli forbudt?

Grundig testing

- Før et stoff blir godkjent, må det legges fram grundig dokumentasjon på at det ikke har skadelige virkninger, forteller Husøy til forskning.no.

De som søker om å få stoffet godkjent, må levere dokumentasjonen til den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Der sitter grupper av uavhengige eksperter som vurderer risikoen ved hvert enkelt stoff. Denne risikovurderingen blir en viktig del av grunnlaget når EU-kommisjonen til slutt bestemmer om et tilsetningsstoff skal godkjennes.

Studiene som kreves for godkjenning gjøres hovedsakelig i dyr, men også i cellekulturer - altså i celler i en skål i et laboratoriom.

Disse undersøkelsene skal dokumentere hvordan stoffet omsettes og virker i kroppen. De skal også finne eventuelle skadelige virkninger. Kan stoffet for eksempel øker risikoen for kreft eller påvirke fosterutviklingen?

Også langtidsvirkninger

Forskerne ser etter tegn til at stoffet er akutt giftig, men også etter langtidsvirkninger.

- Man tester virkningen over et livsløp til mus eller rotte. Dette er et mål på langtidseffekter av tilsetningsstoffer, sier Husøy.

Slike dyreforsøk kan altså fange opp kroniske effekter som først vil dukke opp etter lang tid.

Det må også gjøres studier som viser hvordan stoffet virker i ulike doser, slik at EFSA kan vurdere hvilke grenser de skal sette for trygg bruk.

- Det er en langvarig prosess. Det kan ta opptil ti år før et stoff får godkjenning som tilsetningsstoff, sier Husøy.

Lite bekymringsverdige i forhold til andre stoffer

- Det er helt sikkert at stoffene er godt studert, sier Husøy.

- I tillegg er de generelt lite giftige, og vi får dem ofte i oss i mye lavere mengder enn det som er testet i dyreforsøkene.

Husøy mener at tilsetningsstoffene utgjør liten fare, særlig om man ser dem i opp mot andre stoffer vi utsettes for. For eksempel tungmetaller, som deltagerne i NRKs undersøkelse satte på tredjeplass ov

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt