Sandra Skillingsås
Helsefagarbeider
Jeg tror det er mange helsearbeidere med strekkmerker i hjertet denne sommeren. Dobbeltvakter, forskjøvet arbeidstid, overtid og underbemanning er hyppig brukte begreper i mange helse- omsorgstjenester rundt i landet. Bemanningssituasjonen beskrives av flere som ekstrem. Hvor langt kan man strekke seg før strikken ryker?
Jeg frykter konsekvensene
Mange forteller at de er slitne etter å ha hatt langt mer merarbeid utover sin stillingsprosent enn vanlig siden pandemien traff landet. Det har vært en belastning, spesielt for de som har arbeidet ved tjenestesteder som har blitt påvirket av koronautbrudd. Dette er i en bransje som allerede er kronisk underbemannet. Da hjelper det lite med å få en sommer hvor alt bare forsterkes og blir langt verre enn det vanligvis er.
Jeg får ofte historier fra assistenter, helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere som jobber i tjenestene. I år forteller mange om store hull i turnusene, hull som ofte medfører at de må gå enda færre i turnus enn normalt.
Jeg er redd for hva konsekvensene blir etter denne sommeren. Belastningen er ekstrem for mange og den har vært det i mange måneder allerede. Mange har strukket strikken langt allerede. Det er uvisst hvor langt det går, men dersom strikken strekkes alt