De fleste husker navnene på planetene i solsystemet, men det blir kanskje litt vanskeligere å nevne alle de 88 stjernebildene.
Når du ser opp på nattehimmelen, kan man se ufattelig mange stjerner, og for de mest kyndige vil man kunne få øye på flere stjernebilder. Hvis forholdene er gode, kan man også være heldig å få øye på en planet med sitt blotte øye.
Men hvor har planetene og stjernebildene fått navnene sine fra?
Dette spørsmålet står Ole, en av videnskab.dks lesere, bak etter å ha lest artikkelen Hvorfor heter det Karlsvognen? fra 2014.
«I forlengelse av artikkelen om Karlsvognen vil jeg gjerne vite hvorfor planetene er oppkalt etter guder, og månen ikke er det. Og hvor stammer navnene på stjernebildene fra?», skriver han i en e-post.
For å få svar har vi spurt en annen Ole, nemlig Ole J. Knudsen, som er kommunikasjonsmedarbeider ved Stellar Astrophysics Centre ved Aarhus Universitet i Danmark.
Vi skal også høre fra språkforskeren Adam Hyllested, som er ekstern førsteamanuensis ved Københavns Universitet.
Hvorfor er planetene oppkalt etter guder?
Ole J. Knudsen forteller at vi må mer enn 5.300 år tilbake i menneskets historie for å finne svarene.
- Så vidt vi kan se ut fra gamle historiske tekster, må vi tilbake til sumererne og babylonernes tid. De oppfattet planetene som konkrete guder, sier Knudsen. Han forteller videre:
- Det er jo på en måte en fantastisk religion der man hver dag kunne gå ut å se gudene med egne øyne. Den gangen ble det etablert en tradisjon med å knytte sammen guder med planetene. Den tradisjonen ble senere videreført av både egypterne, grekerne og romerne.
I dag bruker vi navnene fra de romerske gudene, utdyper han og understreker at vi må ta visse forbehold med fortolkningen av de gamle tekstene.
Adam Hyllested forsker på språkhistorie innen de indoeuropeiske og uralske språkfamiliene.
Ifølge ham er det to hovedkilder til den greske og romerske mytologien og de navnene som forekommer der. På den ene side kulturen hos de gamle indoeuropeerne, som både gresk og latin nedstammer fra, og på den andre siden nabokulturene i det gamle Midtøsten.