AddToAny

Hvor bør frisklivssentralene sette inn støtet?

Hvor bør frisklivssentralene sette inn støtet?
Helt fra den første frisklivssentralen så dagens lys i Modum kommune i 1996, har de blitt omtalt som hjørnestenene innen norsk folkehelse. Men forskere mener at tilbudene burde vært organisert annerledes.
-Jeg kaller fysioterapeutene «kone 1, 2 og 3». Bortsett fra når hun her går bak meg og messer «du klarer litt til» - da er hun bare «gestapo», sier Morten Bryhn Ainer og peker på fysioterapeut Anne Berit K. Sylte mens de to ler høyt.

Fornøyde brukere ved frisklivssentralen på Lillestrøm til tross; forskere mener sentralene bør øke fokuset på de mest sårbare brukerne, utvikle tilbudene på dokumenterte, effektive metoder og styrke ansattes kompetanse.

62 år gamle Ainer har kommet seg ut av sofaen. Etter en prolaps i ryggen for to år siden ble han sykemeldt.

-Fastlegen mente jeg måtte hvile meg frisk. Jeg ble dritlat og feit, for å si det rett ut. Ikke ble jeg bedre heller. Etter et år byttet jeg lege, og den nye ba meg komme meg opp av sofaen. Likevel ble jeg sittende der i ett år til, til en kamerat sa at han skulle begynne med trening her på frisklivssentralen i Lillestrøm. Da tenkte jeg at «nå skal jeg også opp av sofaen, jeg vil finne mitt gamle jeg». Allerede neste dag hadde jeg helsesamtale med kartlegging og veiledning, og dagen etter var jeg med på første treningstime.

Replikkene sitter løst når Morten Bryhn Ainer og ni andre deltakere trener i et skogholt ved et idrettsanlegg to kilometer fra frisklivssentralen. Denne septemberdagen er det god stemning selv om tre fysioterapeuter pusher på når de går stavgang i lett kupert terreng, før de går i gang med styrketrening med strikk. Ainer henger godt med.

-Jeg har gått ned 14 kilo. Formen og overskuddet er på et helt annet nivå, og søvnen er bedre. I tillegg har jeg fått gode venner gjennom treningstimene, forteller han.

Bør tenke livsmestring

Solskinnshistorien til tross; førsteamanuensis Gro Beate Samdal ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen mener frisklivssentralene bør tenke litt nytt og annerledes. Hun har tatt doktorgrad på effekten av frisklivsentralenes tilbud på individuelle helsevaner.

Blant innspillene til Samdal er å rette tiltakene mer mot de mest sårbare gruppene; brukere som i utgangspunktet er inaktive med kronisk sykdom og ikke evner å endre helsevanene sine selv.

-Helsedirektoratet bør gi retningslinjer for veiledningen på endring av helsevaner og hvilke metoder som har vist seg effektive for dette, Det gjelder ikke bare på kort, men også på lang sikt, slik at brukerne kan utvikle nye vaner for fysisk aktivitet. Frisklivssentralene bør i større grad legges til områder med større helseutfordringer, mener hun.

Samdal skryter samtidig av engasjerte ansatte på sentralene, og mener de gjør en god innsats. Også professor i folkehelsevitenskap Camilla Martha Ihlebæk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener frisklivssentralene er viktige og gjør en god jobb innenfor de rammene de har, men mener rammene er for snevre.

-Frisklivssentralene får lett en typisk helsetjeneste-tankegang - at brukerne får et tilbud i 12 uker og så skal man ha fikset det meste. Bruker

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Nulltoleranse for binæring, krav om å flytte klinikken på kort varsel samt krav om å søke tillatelse for fravær. Det er noen av punktene i en ny avtale Oslo kommune har vedtatt for fysioterapeuter med driftsavtale.
Fysioterapeuten 27.01.2021
Når intimitet gir smerter og underlivet skaper problemer. Det er hovedtema, når faggruppen for kvinnehelse inviterer til årsmøte.
Fysioterapeuten 27.01.2021
Når dette skrives, er vi straks ferdig med første uken av januar 2021. Covid-19 er fortsatt med oss og smitteraten er i øyeblikket all time high.
Fysioterapeuten 27.01.2021
En tredjedel til halvparten av pasientene til fysioterapeut Arild Sørskår-Venæs dropper ut. Frustrasjonen lettet da en tung rusmisbruker sa til ham: «Dette har reddet livet mitt».
Fysioterapeuten 27.01.2021
En främre korsbandsskada är vanligt förekommande bland fysiskt aktiva personer inom sporter som innehåller vridningar, inbromsningar och snabba riktningsförändringar, såsom handboll och fotboll.
Fysioterapeuten 27.01.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt